Modena Fliser på Lumber i
Kristiansand vil i år gi alt overskudd fra salg av nyttårsraketter til
Dina Stiftelsen.
I år kan folk handle
nyttårsraketter på Lumber i Kristiansand med ekstra god samvittighet.
I år forsvinner nemlig ikke pengene i løse luften, de forsetter ned til
Kongo.
Salget av nyttårsraketter på Modena Fliser på Lumber skulle opprinnelig
halveres i to.
Halvparten skulle finansiere en firmatur for de ansatte, og den andre
halvparten skulle gå til firmaet. Men da de fikk besøk av Dina
Stiftelsen og hørte om hjelpearbeidet som pågår i Kongo, bestemt de
ansatte seg for å hoppe over firmaturen og heller gi sin andel til Dina
barna. Da ledelsen hørte dette, bestemte de seg for også å gi den andre
halvparten av inntektene fra nyttårsrakettene til Dina Stiftelsen.
-Disse midlene kommer til å gå til den nye fredskolen som vi skal bygge
inne i opprørsområdet, etter avtalen Rune Edvardsen fikk med general
Laurent Nkunda i november. Det er et utrolig spennende prosjekt, og
Modena Fliser har sagt at dette er heller ikke det siste vi hører fra
dem i denne saken, sier Helge Flatøy fra Dina Stiftelsen.
22. desember 2008:
WERC bemannings-firma gir
250,000 til Dina
Det norske On/Offshore
bemanningsfirmaet Werc har mer i tankene enn ren fortjeneste. På kort
tid har de gitt Dina Stiftelsen 250,000 kroner.
-Dette er bare helt fantastisk, sier Helge Flatøy fra Dina Stiftelsen.
Han forteller at etter to tilfeldige møter med en av eierne i
Kristiansands firmaet Werc (www.werc.no), gav han utrykk for at han
ønsket å gi en firmagave på hele 250,000 kroner til nødhjelpsarbeidet i
Kongo.
-Jeg er alltid litt avventende når det kommer til store gaver. Det er
mange som ønsker på hjelpe når de hører om Dina-barna, men når det
kommer til stykket er det mye som kan komme i veien. Det var derfor
utrolig flott da han fikk den andre eieren med på laget, og deretter
alle de ansatte, sier Helge.
Flatøy ble også invitert til å besøke firmaet en arbeidsdag der han fikk
fortelle de ansatte om Dina arbeidet slik at de også skulle forstå hva
slags prosjekt arbeidsplassen deres nå støtter.
-Alle på kontoret fikk høre om Dina arbeidet, og det var tydelig at de
alle ble grepet, sier han.
En positiv drivkraft i firmaer
Kjell Rune Nakkestad driver et coaching firma for næringslivet i
Kristiansand. Når han hjelper firmaer med å bygge egne verdier, råder
han dem ofte til å involvere seg i prosjekt også utenfor sitt eget
firma.
-De fleste mennesker har lyst til å gjøre andre mennesker godt. Selv om
de fleste firmaer erkjenner at deres største kapital er mennesker, er
det ofte lett å glemme dette i praksis. Ved å involvere seg i
hjelpeprosjekt utenfor sin egen bedrift er de dermed med på å forsterke
sitt eget verdigrunnlag, forklarer Nakkestad.
Dette kan således bli en positiv sirkel ved at de ansatte føler at
arbeidet deres får en dypere mening. Det kan føre til større motivasjon
og mer produktivitet på sikt.
16. desember 2008:
Ledige plasser på dugnadsturer til Kongo
Det er fremdels to ledige plasser på turen til Kongo fra 31. januar til
16 februar.
Arbeidet på denne turen består i å gjøre ferdig det nye bygget på
senteret som skal huse 70 jenter. Prisen er som vanlig 35 000 kroner,
der 20 000,- dekker reise, opphold, mat, visum osv og 15000,- går til
byggematerialer.
Skulle disse datoene passe dårlig arrangeres en ny tur 1-16. mai. Her er
det også noen ledige plasser. Er du interessert, kontakt prosjektleder
Helge Flatøy på telefon 99 20 75 20.
2. desember 2008:
Gi en
julegave til Dina-barna
I år kan du legge en julegave under juletreet som vil være med å
forandre livet til Dina-barna!
Elevene på Kvinesdal
Videregående fulgte opp fjorårets innsamlings suksess på 50 000 kroner
og holdt for andre gang en innsamlingsaksjon for barna i Kongo.
For andre år på rad
bestemte Kvinesdal Videregående Skole at årets innsamlingsaksjon skulle
gå til Stiftelsen-Dina. Dette begrunner de med at de er grepet av selve
prosjektet, men også fordi det er lokalt og de føler seg trygge på at
midlene virkelig kommer barna til gode.
Elevenes flotte innsats i fjor med bl.a. kafé, loppemarket og salg av
forskjellige ting brakte til veie hele 50 000 kroner. Målet i år var å
klare å slå dette beløpet.
-Alle kan gjøre en forskjell, om det er for Dina eller noe annet, men
alle kan gjøre en forskjell, poengterer Patrick Reppen, formann for
elevkomiteen ved KVS.
Pengene går bla.a. til å hjelpe 90 jenter fra Kahele i Kongo som er
offer for voldtekt. De yngste er i 6-7 års alderen. Dina-senteret i Goma
har klart å ta imot noen av jentene, men kapasiteten der er foreløpig
sprengt og det jobbes nå med å skaffe plass til resten av denne gruppen.
VIDEO:
21. november 2008: Rune møtte Nkunda i Kongo Rune Edvardsen møtte i forrige uke opprørsleder Laurent Nkunda. De to
ble enige om at Stiftelsen Dina skal starte hjelpearbeid også blant
opprørerne i Kongo.
SE VIDEO FRA MØTET: (Klikk play for å se!)
- Jeg ønsker å bygge en skole som er for både hutuer, tutsier og andre
minoriteter i Kongo. Vi vil lage et prosjekt der barna kan komme sammen
fra de er små og kunne se verden på en ny måte enn de gjør nå, sier
Edvardsen.
Torsdag ettermiddag hadde Edvardsen samtaler med Laurent Nkunda og hans
stab midt inne i det verste opprørsområdet i øst Kongo. I et to og en
halv times langt møte fikk han høre Nkundas tanker om konflikten, og
fikk startet samtaler med opprørslederen om hjelpearbeid i området.
- Akkurat nå kommer jeg fra møtet med ledelsen av rebellene med Nkunda i
spissen. Vi har spist litt sammen med staben hans av "ministere" og
pratet mye sammen. Det var nesten surrealistisk å være der, sier
Edvardsen.
Pressekontakt Geir Egeland som var med og filmet møte mellom Nkunda og
Edvardsen forteller at de har hatt løpende kontakt med UD og Erik
Solheim hele dagen. Egeland understreker at Rune ikke på noen måte
representerer UD men er blitt brukt av UD som en ”kongoekspert” med mye
kunnskap.
Egeland legger til at det var egentlig Nkundas nestkommanderende de
hadde avtale med, og de ble derfor overrasket da Nkunda selv dukket opp
under besøket i opprørslederens hovedkvarter inne i Rutsuri.
Ifølge Rune Edvardsen kom ideen til dette møte for lenge siden.
- Jeg har en teori om at jeg ønsker å jobbe med alle, uansett hvem de
er, hva de tror på og hva de tenker. Jeg kunne tenke meg å gjøre noe for
barna i det området Nkunda har kontroll over. For noen måneder siden tok
jeg derfor kontakt med opprørerne og for noen dager siden sendte jeg så
ei tekstmelding. Jeg fikk kontakt og han sa at vi måtte komme på besøk.
Rune Edvardsen forteller at det i første rekke var interessant å høre
ideologien og tankene bak deres såkalte frigjøringskamp.
- Nkunda takket først og fremst for at vi ville komme og snakke med dem.
Han sier mediedekninga internasjonalt ikke står i stil med hva de står
for. De vil samle Kongo moralsk og mener det må være én makt som har
kontroll over grensene så ikke andre kan komme inn og ta ut verdier.
Samtidig har han lenge støttet minoritetene i landet. Så må de som vet
om alt dette, si om det er det saken gjelder, men det var interessant,
forteller Edvardsen.
Han gjør det helt klart at han ikke tar parti i konflikten mellom
Nkundas opprørshær og regjeringsstyrkene.
- Det går ikke i en konflikt hvor det er så mye galt på alle sider. Vi
vil jobbe mot enkeltmennesker. Det er mange skjebner på alle sider i
denne krigen. Vi har tilbudt oss å være med å hjelpe humanitært og å
prøve å knytte kontakter med andre folk. Det er viktig for å få fred at
folk snakker sammen.
Ellers forteller pressekontakt Geir Egeland at det var en veldig
merkelig opplevelse å få være med på.
- De var alle veldig vennlige i hovedkvarteret. Nkunda selv serverte meg
mat, og de ba faktisk for maten. Men sjåføren vår, som egentlig utviste
stort mot ved å kjøre oss inn til fiendens hovedkvarter, ville ikke ut
og ble sittende i bilen. Det er forståelig, poengterer han.
Rune Edvardsen har inntil nå vært over 30 ganger i Kongo i forbindelse
med arbeidet til Stiftelsen-Dina.
20. november 2008: ”Store kontraster, men barna på
Dina-senteret har det bra.”
Her kan du høre ett intervju med
Aud Korsvik som akkurat nå er i Kongo. Hun forteller om de store
kontrastene, de mystiske lydene den første natten og hva 5000 kroner kan
gjøre for barna.
HØR INTERVJU MED AUD KORSVIK:
Aud Korsvik samlet inn
20 000 kroner sammen med Åmotsmarka barnehage og skole for å få være med
det norske teamet som nå er i Kongo. Hun er med og hjelper til med selve
utbyggingen av senteret, men det er ikke tvil om at hennes erfaring fra
barnehagen hun jobber i til vanlig nå kommer henne til gode.
-Jeg synes det har vært store kontraster, sier hun og forteller at en
dag de spiste fikk hun holde den yngste jenta på 3 år som er på
Dina-senteret på fanget.
-Da kjente jeg at det ble veldig sterkt å tenke på det hun har opplevd.
Og her er jeg, liksom, forteller Aud.
-Jeg har grått mye her nede for inntrykkene blir så sterke, men folk er
veldig hyggelige, veldig blide, sier hun og forteller om den varme
velkomsten de fikk, hvor uvant mange ting er men også hvor umåtelig
populær ungene fikk henne til å føle seg.
-Jeg føler at jeg er heldige som har fått være med å se at på
Dina-senteret har ungene det bra. Og vi har sett at de har lekt, de
synger mye, det er jo veldig mye sang her, og de trommer på vanntønner
og det er litt sånn som vi har det i Åmotsmarka. Vi danser mye i
Åmotsmarka, sier Aud og ler.
I intervjuet forteller hun også hva de skal gjøre med den ekstra gaven
som hun fikk med seg på 5000 kroner fra innsamlingen i barnehagen i
Kvinesdal. En gave som kommer til å bety mye både for driften og
kostholdet på senteret der barna bor.
18. november 2008:
”Vi nekter å krige” sang barna i
Goma
Dette var velkomst ordene fra
barna som møtte Rune Edvardsen og Geir Egeland da de ankom Dina-senteret
i Goma på tirsdag.
Enorme flyktningeleire
utenfor Goma sett fra luften.
-Velkomsten på Dina senteret var fantastisk. Vi ble mottatt med sang og
dans av barna. Ungene sang en sang med refrenget ”We refuse the war” (vi
nekter å krige).
Det var en veldig sterk opplevelse, forteller Geir Egeland som nå er i
Goma.
Rune Edvardsen sammen med
jentene på Dina-senteret som sang "Vi nekter å krige".
Tirsdag 18. november fløy Rune Edvardsen og pressekontakt Geir Egeland
inn til Goma i Kongo for å besøke Stiftelsen-Dina sitt arbeide. Der blir
de værende frem til helgen da resten av det norske teamet som driver
dugnad på Dina-senteret også bryter opp og reiser hjem.
-Da vi fløy innover mot Goma fra Uganda så vi mange av Nkundas tropper i
skyttergraver bare ett par mil utenfor byen. Vi så store ødeleggelser,
bl.a. ødelagt infrastruktur som kommunikasjonsmaster og ødelagte
landsbyer. Vi så også enorme flyktningeleire, forteller Egeland.
Lederen på Dina-senteret,
Kabutu, viser hvor langt de er kommet på utbyggingen av barnehjemmet.
-I selve Goma vender livet tilsynelatende tilbake mot en slags normal
tilstand. Mye folk er ute i gatene, veldig mye synlige FN-styrker
overalt. Men folk er veldig nervøse, og frykter fortsatt et angrep fra
opprørene, fortsetter Egeland.
-Teamet som reiste ned 8. november fra Norge har det kjempebra. De har
jobbet masse med senteret, akkurat nå driver de og monterer vinduer og
pusser vegger. De får kjempekontakt med jentene på senteret og får
opplevelser for livet. Spennende dager ligger foran, i morgen, onsdag
19. november, skal vi treffe sjefen for FN her nede, og viseguvernøren,
avslutter Geir.
Helge Flatøy, Goma 18. november 2008:
Holder Dina-skolen åpen i Goma
-De 70 jentene og 50 guttene på Dina-sentrene i Goma i Kongo går på
skolen vår på dagtid, og etter skoletid elsker de å hjelpe oss med
dugnadsarbeidet, forteller Helge Flatøy direkte fra Kongo.
Denne uken har vi jobbet med gulvene, og har begynt på vinduene og
dørene samtidig som vi gjør veggene klar for maling.
Vi har ikke hatt noen personlige krigsopplevelser under turen så langt,
men folk her er nervøse. De får noen av de samme nyhetene som vi gjøre
hjemme. Men for dem er dette ganske normalt. Den eneste forskjellen er
at endelig har den vestlige pressen begynt å rapportere om forholdene
her.
For noen dager siden møtte vi med FN-majoren som er ansvarlig for
sikkerheten i Goma, og han fortalte oss at byen var tålig trygg så lenge
vi holder oss inne i byen etter mørkets frembrudd, og det gjør vi
selvsagt.
Det er utrolig å se hvor hardt folk her arbeider, og hvor mye de setter
pris på at vi er her for hjelpe dem. Mesteparten av folkene fra den
vestlige verden dro herfra for flere uker siden, og de har føler sterkt
at resten av verden ikke bryr seg, og derfor betyr det spesielt mye for
dem at vi er her.
Vi er alle merket at historiene som vi hører, og imponert over hvor mye
de selv gjør for å hjelpe til i en situasjon som denne.
Rune Edvardsen og pressekontakt Geir Egeland er nå fremme i Nairobi og
reiser inn til Kongo på tirsdag.
Den norske dugnadsgjengen som
akkurat nå er i Goma i Kongo for å jobbe på Dina-senteret er i godt
hold, og ikke nevneverdig hindret av krigen som herjer i området.
Hele teamet fra Norge spiste
frokost med FN-majoren som er ansvarlig for sikkerheten i Goma.
Det bygges og bygges
Ting går veldig bra her nede.
Torsdag var vi ute hos Mary som Stiftelsen-Dina samarbeider med og så på
hennes arbeid blant pygmeene. Et utrolig spennende arbeid. Men dagen
startet med å spise frokost hos majoren som er sjef for FN-styrkene i
Goma. Han fortalte litt om situasjonen, og var veldig interessert i
arbeidet til Stiftelsen-Dina her i byen.
Den nye fløyen reiser seg
I går startet vi med møter i kirken på Betsaidasenteret, som er hjemmet
for gategutter som Stiftelsen-Dina driver, Rune Heimvoll talte og flere
tok imot Jesus. Var også ei som kom fram og vitnet om helbredelse. Vi
gleder oss veldig til de neste dagene, både til det vi skal få se på
møtene, og til å fortsette på arbeidet med bygget. Det er nå i full
høyde, så vi holder på med gulvet nå. Håper å få pusset de fleste av
veggene også mens vi er her nede.
Ellers har alle det bra her nede, og hilser hjem til familie og venner i
Norge.
Natt til 16. november reiser Rune Edvardsen, og pressekontakt Geir
Egeland til Goma der de skal være sammen med teamet frem til hjemreisen
neste lørdag.
14. november 2008:
Rune Edvardsen nevnes blant
Norges største bistands ytere
På Bistands Aktuelt sin 10 på topp liste over hvem som har mest makt
og innflytelse i norsk bistand, havner Rune Edvardsen rett under
”vannskorpa”.
Tidsskriftet Bistands Aktuelt fra Norad forteller at da de laget ti på
topp listen over norsk bistand, tok de hensyn til både formell posisjon,
makt i kraft av råderett over penger, makt i kraft av evne til å påvirke
og endre beslutninger, og hvem som akkurat i øyeblikket kan utøve
innflytelse i viktige prosesser.
Rune Edvardsen
sammen med Dina som Stiftelsen-Dina sitt arbeide er
oppkalt etter.
Rune Edvardsen, som leder Stiftelsen-Dina sitt arbeid i Kongo, Rwanda og
Burundi, ble nevnt i listen som ble kalt ”i Vannskorpa”, altså blant de
nordmenn som er i ferd med å bryte igjennom og bli Norges viktigste
bistands ytere internasjonalt. På samme liste er bl.a. Gunnar Stålsett,
Kjell Magne Bondevik og Arne Fjørtoft.
Rune Edvardsen startet nødhjelpsarbeidet som Stiftelsen-Dina nå driver i
2002.
Kjennetegn som preger Stiftelsen-Dina er at den hjelper spesielt kvinner
og barn som er havnet nederst på den sosiale rangstigen på grunn av
voldtekter, fattigdom og sykdom. Stiftelsen-Dina sitt arbeid er i sterk
ekspansjon og har mulighet til å gripe inn med ekstra hjelp på veldig
kort varsel.
-Dette var virkelig en hyggelig overraskelse, og det oppleves jo som
veldig positivt og en anerkjennelse at arbeidet vårt blir lagt merke
til, sier Rune Edvardsen etter å ha sett listen.
Dugnadsgjengen har snart vært en uke på Dinasenteret i Goma, og her er
en fersk rapport fra teamleder Helge Flatøy
Ting går veldig bra her nede. Torsdag var vi ute hos Mary som
Stiftelsen-Dina samarbeider med og så på hennes arbeid blant pygmeene.
Et utrolig spenndene arbeid. Men dagen startet med å spise frokost hos
majoren som er sjef for FN-styrkene her i Goma. Han fortalte litt om
situasjonen, og var veldig interesert i arbeidet til Stiftelsen-Dina her
i byen.
Frokost hos sjefen for
FN-styrkene i Goma.
Andrè Moseid og
pygmèkvinner på Marys prosjekt.
Den nye fløyen reiser seg I går startet vi med
møter i kirken på Betsaidasenteret, som er hjemmet for gategutter som
Stiftelsen-Dina driver, Rune Heimvoll talte og flere tok imot Jesus. Var
også ei som kom fram og vitnet om helbredelse. Vi gleder oss veldig til
de neste dagene, både til det vi skal få se på møtene, og til å
fortsette på arbeidet med bygget. Det er nå i full høyde, så vi holder
på med gulvet nå. Håper å få pusset de fleste av veggene også mens vi er
her nede.
Ellers har alle det bra her nede, og hilser hjem til familie og venner i
Norge.
Helge
4. november 2008:
Fremdeles vanskelig situasjon i
Goma
Selv om opprørsleder Laurent Nkundas styrker nå har trukket seg tre
mil nordover fra Goma, er situasjonen fremdeles vanskelig på
Dina-senteret.
Leder Stiftelsen-Dinas arbeid i Kongo, Dr. Kabutu, forteller i en SMS
mandag at det fremdeles er vanskelig å få tak i mat, og prisen på det
som finnes har blitt skyhøy som følge av urolighetene.
Dina-senteret i Goma.
Han forteller om uro og redsel i hele regionen, og hundretusener er
drevet på flukt. I byen Kahele, hvor Stiftelsen-Dina er i ferd med å
bygge ett senter for over 90 kvinner, er det veldig urolig.
Opprørsleder Nkunda er nå iferd med å opprette nytt hovedkvarter i
Rutshuru, noen mil nord for Goma. Det er i dette området Stiftelsen-Dina
har kjøpt tomt til ett nye barnehjem, og hvor det i sommer ble satt
igang ett hjelpearbeid for flyktninger. I følge Rune Edvardsen i
Stiftelsen-Dina ble disse fordrevet under Nkundas fremrykking forrige
uke, og situasjonen deres nå er ukjent.
I selve Goma er det innført portforbud og situasjonen er rolig. Folk i
Nord-Kivu håper nå at de internasjonale initiativene for å få igang
fredsforhandlinger skal føre fram.
3. november 2008:
Dina-barna foreløpig trygge i
Kongo
Mens tusenvis av mennesker nå flykter fra Goma i Kongo, kan lederen
for Stiftelsen-Dinas arbeid i byen, Kabutu Biriage fortelle at barna
foreløpig har det forholdsvis bra på barnehjemmene i Goma.
Men situasjonen er veldig vanskelig for de ansatte og barna på de to
senterene. Butikkene i byen er enten plyndret eller stengt, og det er
derfor vanskelig å få tak i mat til barna. Kabutu forteller videre at
det er forholdsvis rolig om dagen, men at det er mye skyting om nettene,
og mange mennesker er drept inne i byen. Kabutu og familien bor nå på
Dina-senteret sammen med de øvrige ansatte.
Kabutu Biriage sliter med
å skaffe mat til barna på Dina-senterene.
I Ruchuru, nord for provinshovedstaden Goma, er situasjonen enda verre.
Det er i dette området Stiftelsen-Dina i sommer satte igang ett arbeid
for å hjelpe flyktninger. - Det er plyndring, voldtekt og drap over alt,
forteller lederen for Stiftelsen-Dina, Rune Edvardsen. Troens Bevis har
over 20 innfødte evangelister og flere kirker i Øst-Kongo, og vi har
fremdeles ikke full oversikt over deres situasjon.
General Laurent Nkundas opprørshær omringer nå Goma, og generalen sier
han vil innta den strategisk viktige byen ved bredden av Kivu-sjøen
innen helgen hvis han ikke får innfridd sine krav. Soldatene hans har i
lang tid gått på voldtekts- og drapsraider lenger nordøst i landet, mens
folk i Goma har foreløpig vært ganske trygge. Mange av jentene og
guttene på Stiftelsen-Dina sine barnehjem i byen er allerede offer for
hans soldater. Mange av barna har vært vitne til at foreldrene er blitt
drept og er selv blitt voldtatt.
-La oss slå ring rundt disse barna og be om at de skal bli bevart fra
mer lidelse,oppfordrer Rune Edvardsen. De har opplevd nok lidelse.
Vi følger situasjonen i Kongo fortløpende og vil komme med oppdatert
informasjon om situasjonen på Dina-senterene.
10.
oktober 2008:
Dina Team Turer
Det
går nå regelmessige team turer til Kongo der du kan være med å gjøre en
innsats for nødhjelpsarbeidet. Se kommende turer her.
Her er teamet som var i
Kongo august 2008.
Team turene til Kongo er basert på frivillige som reiser ned i ett team
for å gjøre en arbeidsinnsats for Stiftelsen-Dina der det er behov.
Mesteparten av arbeidet er bygging av hus, men det er også behov for
helsearbeidere.
Prisen er rundt 35 000 kroner per person. Da går halve beløpet til
byggingsmateriale, og den andre halvdelen dekker billett og opphold. De
aller fleste klarer å få deler eller hele beløpet dekket av sponsorer og
bedrifter som vil være med å støtte arbeidet. Se nyhetsakiv for
tidligere team turer.
November 2008
Under den siste team turen i august ble arbeidet på ett nytt hus for
jentene på Dina-senteret i Goma påbegynt. Det har bodd mellom 50 og 60
jenter på dette senteret, men da behovene er så store kommer det stadig
flere som trenger hjelp.
Den siste tiden har en gruppe jenter måtte sove på kjøkkenet, og
kjøkkenet er flyttet ut.
Det nye huset skal ha rom for 70 jenter. Da blir det til sammen rundt
120 jenter som kan bo på Dina-senteret.
Turen i november 2008 er for å gjøre ferdig huset som ble begynt på i
august.
Det er 8 personer som foreløpig har meldt seg.
Februar 2009
Hensikten med denne team turen til Kongo er å starte arbeidet på en ny
skole for jentene på Dina-senteret. En bedrift i Norge har allerede gitt
løfter om 250 000 NOK til denne skolen.
Slik vil de 120 jentene på Dina senteret bli garantert en utdannelse som
kan gi dem et levegrunnlag videre i livet.
17. oktober 2008:
Egen Dina-dag på Flekkefjord Videregående
Etter en vellykket innsamling i fjor har Flekkefjord videregående
bestemt at det også i år skal være en innsamling til Dina-barna i Kongo.
Helge Flatøy fra Stiftelsen-Dina forteller at han var invitert på besøk
til Flekkefjord videregående i forrige uke. Der viste han video og
fortalte elevene og lærerne om nødhjelpsarbeide til Stiftelsen-Dina i
Kongo.
-Det virket som de var veldig motivert til å gjøre en jobb så det blir
spennende å se hva de får til, sier Helge.
I fjor klarte skolen å samle inn 100 578,00 kroner under den
entusiastiske ledelsen til Linn Cecilie Lilledrange fra Kvinesdal. Det
var hun som i fjor tok initiativet til at innsamlingen under Operasjon
Dagsverk på Flekkefjord videregående skulle gå til Dina-stiftelsen.
Lederen for Dina-dagen i år er Camilla Stokka.
Skolen har også bestemt at Dina-dagen nå erstatter den tradisjonelle
Operasjon Dagsverk. Dette er på grunn av at skolen nå velger å fortsette
støtten til Stiftelsen-Dina i stedet for det forhåndsbestemte prosjektet
som følger Operasjon Dagsverk på landsbasis. Men elevene kommer
fremdeles til å gå ut i jobb i en dag der de får en fastsatt daglønn på
300 kroner. Deltagelsen er frivillig og elevene som vil delta kan også
gi beløpet uten å jobbe, om de ønsker det.
Stiftelsen-Dina har flere store prosjekt på gang i øst Kongo der de
akutte behovene for de kriserammede blir stadig større.
5. september 2008:
Kongo – nordmennene vel hjemme
Etter en iherdig arbeidsinnsats er
de 10 nordmennene som reiste til Kongo for å utvide kapasiteten på
Dina-senteret fra 50 til 120 jenter vel hjemme. Med seg hjem hadde de
ett nytt perspektiv på livet.
-Da vi forlot Goma var vi kommet
over en meter opp på bygningen, det var i overkant av det vi hadde
regnet med, sier en fornøyd teamleder, Helge Flatøy, som reiste til
Kongo 16. august for en 14 dagers arbeidsinnsats sammen med 9 andre
nordmenn.
-Det er klart at det er en stor bygning som må til for å huse 70 nye
jenter, så vi er veldig fornøyd med alt vi har fått gjort. Nå arbeider
lokale arbeidsfolk videre på bygget, også drar vi ned med et nytt
arbeidsteam i november for å jobbe videre på bygningen, forklarer
Flatøy.
Dina-senteret som drives av Troens Bevis sin humanitære gren, Stiftelsen
Dina, huser i dag over 60 jenter som er påført store lidelser på grunn
av den ekstreme situasjonen som regjerer øst i landet.
Opprørssoldater brenner landsbyer, plyndrer, voldtar og kidnapper barn
og kvinner.
Bare i juni ble 2200 voldtekter anmeldt øst i Nord-Kivu, men dette
regnes bare som toppen av isfjellet da de fleste voldtekter ikke
anmeldes på grunn av skammen og fare for utstøtelse av familien. Den
forferdelige situasjonen har vært gjeldende i landet i flere år.
Den siste tiden har situasjonen tilspisset seg ennå mer, og Helge Flatøy
forteller at det var ikke fritt for at flere av nordmennene som var med
til Kongo også var en smule bekymret for sin egen sikkerhet.
-For en del var nok dette ett tema, men vi ordner det slik at det er
trygt og vi vil jo selvsagt ikke sette folk i fare, sier Flatøy.
Men han forteller at lederen på senteret, Dr. Kabutu og de andre ansatte
var sterkt preget av den anspente situasjonen i landet.
-De var veldig nøye på sikkerheten vår, og vi fikk for eksempel ikke lov
til å være ute å kjøre etter mørkets frembrudd, det var nytt fra forrige
gang.
Flatøy forteller også at samtlige nordmenn som var med på turen gav
utrykk for at de var veldig glad for at de fikk være med og at de var
preget av hvordan ting fungerte der nede.
-De var tydelige på at det de opplevde i Kongo har gitt dem et helt nytt
perspektiv på livet, poengterer han.
Etter at det nye tilbygget for de 70 nye jentene er ferdig, er det neste
prosjektet å bygge en skole på senteret. Inntil nå har jentene gått på
skole på Bethsaida- senteret for hjemløse gutter, som også drives av
Stiftelsen Dina og ligger kun noen minutter unna Dina-senteret. Men
Helge mener at for at jentenes behov for skole og utdannelse skal bli
ivaretatt må det prioriteres en egen skole for dem.
-Vi ser jo at det er andre forhold her i Afrika og at vi må stå på litt
ekstra for at jentene ikke skal komme i bakerste rekke, noe de lett
gjør. Men vi opplevde det veldig positivt da Dr. Kabutu og hans kone
besøkte oss i Sarons Dal i fjor og fikk se hvordan kvinner alltid har
hatt en fremtredende plass i Troens Bevis, enten det gjelder ute på
misjonsmarka eller hjemme. Dette har Dr. Kabutu tatt med seg hjem, og vi
er veldig glade for å notere oss at da vi nå var der nede innsatte han
de første kvinnelige evangelistene og eldste i menigheten han er pastor
for. Dette syntes jeg var spesielt flott å se, forteller Flatøy.
Han er også tilfreds med måten utbyggingen av senteret blir finansiert.
15 000 kroner fra hver billett til dem som er med i arbeidsteamet fra
Norge går direkte til byggemateriale.
-Slik kan vi nå fokusere på å samle inn midler til jentene som bor på
senteret.
Nå er det snart 70 nye jenter som trenger klær, mat og alt som hører
til, så vi håper at folk er sjenerøse og forstetter med å støtte opp om
hjelpeprosjektet. Dina-jentene er en veldig sårbar gruppe som er helt
avhengig av hjelp utenfra for å klare seg.
Det er fremdeles 2 plasser igjen på teamet som reiser ned i November. Er
du interessert kan du kontakte Helge Flatøy på 99 20 75 20. Han kan også
gi deg finansieringstips for billetten, de aller fleste som er med har
sponsorer som betaler deler av utgiftene.
23. august 2008: Dugnadsgjengen på plass i
Goma Snart er første uka
unnagjort, og gjengen kan melde om at jobben med å utvide Dinasenteret
går fint og alle har det bra.
- Vi har kommet opp i en meters høyde allerede på deler av bygget, og
det er ikke så verst, for det blir ett rimelig stort bygg!
Det kan en fornøyd teamleder Helge Flatøy melde fra Goma i Kongo.
Mandag ankom gjengen på ti Dinasenteret i Goma for å være med og bygge
den nye fløyen på senteret. Kapasiteten er i dag fullstendig sprengt,
men når nybygget står klart vil den bli fordoblet og 120 jenter få hjelp
og tak over hodet gjennom arbeidet til Stiftelsen Dina.
Teamleder Helge Flatøy til
venstre sammen med Dina og arbeidsleder Andre Moseid til høyre.
Murene reises. Fra
venstre Liv Janne Engedal-Olsen, Tor Steinar Guttormsen og Leif Erik
Skogestad.
I tillegg blir personalet på Dinasenteret undervist av to sykepleiere
som er med på turen i sårbehandling og bruk av førstehjelpsprodukter som
Snøgg i Kristiansand velvillig har sendt med teamet.
Sterke inntrykk
-Alle er friske, og arbeidsinnsatsen er enorm hos deltagerene her nede,
forteller Helge Flatøy videre. Noen har også tatt en tur ut til den
enorme flyktningeleiren utenfor Goma, der mellom 500 000 og en million
mennesker lever under fryktelige forhold. De kunne fortelle om vanvittig
sterke inntrykk fra en verden som er så enormt forskjellig fra hverdagen
hjemme i Norge.
Nå gjenstår en uke med muring, før turen går hjem igjen til Norge.
Flatøy takker hele gjengen som er med ned og sponsorer hjemme i Norge
som gjør dette prosjektet mulig, og som vil gi nytt håp til jenter i
Kongo.
Personalet på Dinasenteret
undervises i bruk av medbrakt førstehjelpsutstyr fra Snøgg av Linda
Dencker og Reidun Lindgren.
15. August 2008:
Ny dugnadstur til Kongo for å
bygge barnehjem
16. august reiser en
gruppe på ti nordmenn på en to ukers dugnadstur til Goma i den
krigsherjede Republikken Kongo. I samarbeid med Stiftelsen Dina skal de
være med å bygge ut et barnehjem for jenter som har blitt utsatt for
grusomme overgrep av soldater.
Kapasiteten på Dinasenteret i Goma fullstendig sprengt, og arbeidet med
å utvide senteret for å kunne ta imot 120 jenter er i gang. En gruppe på
ti nordmenn klar for å reise ned for bidra med byggingen sammen med
lokale ildsjeler. Dette er ren dugnad. De betaler selv reise og opphold
+ ca 15000 kr til byggematerialer.
Til gjengjeld får de en opplevelse for livet, der de på nært hold får
sett hvilke grusomheter krig og fattigdom fører med seg. Men der de også
får møte barn som har fått en ny start i livet og oppleve deres enorme
livsglede og fremtidsoptimisme.
Startet med lille Dina
Da Rune Edvardsen fra Troens Bevis var på reise i Kongo for første gang
i 2001, kom han over Dina på to år som var blitt voldtatt av to soldater
og så vidt overlevde. Han ble så grepet av historien til den lille jenta
at han bestemte seg for å gjøre noe for henne og andre i samme
situasjon. Dermed ble Stiftelsen Dina etablert, og ett barnehjem med
plass til drøyt femti jenter bygget i Goma. Senere ble det også startet
hjelpearbeid for forfulgte pygmeer med bl.a skole inne i skogene i
Masisi, og en skole med 1200 elever etablert i nabolandet Burundi. Alt
finansiert ved hjelp av støttespillere i Norge.
I fjor ble ett senter for jenter som har fått barn som følge av voldtekt
åpnet i byen Bukavo.
Det ble gjort ferdig av en gjeng idealistiske nordmenn som i regi av
Stiftelsen Dina reiste ned for å hjelpe til med byggingen.
Ny tur i november
Det er et stort prosjekt som er igang med utvidelsen av senteret, og
teamleder Helge Flatøy forteller at en ny tur allerede er planlagt i
november for å gjøre det nye boligkomplekset ferdig.
Er du interessert i å være med på denne turen, så ta kontakt med Helge
Flatøy i Troens Bevis.
2. juli 2008: LES ARTIKKEL OM
DINA-ARBEIDET I AGDER NÆRINGSLIV
Næringslivscoachen Kjell Rune
Nakkestad beskriver sin opplevelse av Dina-sentrene i Juni utgaven av
Agder Nærlingsliv.
KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE ARTIKKEL!
7. juli 2008:
Bra loppemarket til inntekt for
Stiftelsen-Dina
Et vellykket loppemarket i
Sarons Dal hallen søndag ettermiddag fikk inn 17,000 kroner til
Stiftelsen-Dina. Pengene går umiddelbart til utvidelsen av Dina senteret
i Kongo som skal ta imot 70 ekstra jenter.
Det var god respons
på oppropet om lopper til loppemarkedet som ble holdt i
Sarons Dal siste dagen til Utvandrerfestivalen i
Kvinesdal. Allerede før dørene til loppemarkedet ble
åpnet kl.16:00 var det lange køer som ventet på å få
komme inn og handle.
Gamle og nye ting forsvant fort fra bordene, og til
sammen ble det handlet for 17 000 kroner.
Alle jentene på
Dina-senteret har opplevd krigens redsler på kroppen.
Mange har sett foreldrene blir drept og er ofre for
seksuelle overgrep.
- Dette er virkelig
kjærkomne midler som går rett til utvidelsen vi gjør på
Dina senteret i Kongo. Det er allerede kjøpt inn to nye
tomter der det skal bygges nytt for at senteret skal øke
kapasiteten med 70 nye plasser fra 50 til 120, forteller
Helge Flatøy.
Slik det er nå er
senteret helt overfylt og ca. 30 jenter sover i
køyesenger inne i matsalen.
Helge Flatøy leder
ett arbeidsteam med nordmenn som reiser ned til Kongo
fra 16.-31. august for å hjelpe til med å bygge de nye
boligene.
-Vi har ennå plass
til en jente og en gutt om det er flere som vil være med
på turen, sier Flatøy.
29. juni 2008:
Stiftelsen-Dina: Blir selv når
andre går
Mens hjelpeorganisasjoner i fleng trekker seg ut av konfliktområdene
i sentral-Afrika, øker Dina-stiftelsen sin innsats mer enn noensinne. Nå
roser også andre organisasjoner Stiftelsen-Dina sitt arbeid.
Av Bente Rognmo Thakre
Jon Cassel fra USA, som arbeider for CBN i Afrika, har blant annet som
oppgave å søke etter etablert hjelpearbeid som de kan være med å støtte
gjennom deres egen humanitære avdeling, "Operation Blessing."
-Vi ser ikke noe poeng i å starte vårt eget arbeide der det allerede er
ett arbeid som vi kan gå inn og støtte, forklarer han.
Hjelper dem som ingen hjelp får
Da Stiftelsen-Dina startet opp i Kongo var det akkurat dette Rune
Edvardsen la merke til. Fordi det var ingen der som kunne hjelpe nettopp
dem Rune traff, kvinner og barn som var voldtatt og hadde store
lidelser, begynte han i privat regi å hjelpe barn og kvinner. Dette ble
grunnlaget for Stiftelsen-Dina, som nå er Troens Bevis sin humanitære
nødhjelps gren. Nå blir arbeidet også lagt merke til av andre
organisasjoner.
Joe Cassel fra CBN virker
i den fransktalende delen av Afrika.
Møttes i Dakar
Jon Cassel kom først i kontakt med Troens Bevis under Aril Edvardsens
evangeliske kampanje i Dakar i Senegal, i 2006. Han fikk beskjed av CBN,
som kjenner godt til Troens Bevis sitt arbeide, om å bistå kampanjen med
det han kunne. Han har hovedkontoret sitt i Dakar som er en fredelig by
i oppdrift på vestkysten av Afrika.
–Vi har elektrisitet mesteparten av tiden, en pålitelig flyplass og en
infrastruktur som gjør det mulig å styre virksomheten vår herifra,
forteller han.
Hovedoppgaven hans er egentlig å få CBN sine evangeliske TV program
rettet mot muslimer inn i det fransktalende Afrika.
-Da jeg begynte i 2004, var vi på 6 stasjoner i 6 land. Nå er vi i 15
land på 36 stasjoner. Vi får til dels mye respons, som også innebærer at
vi hører en del hjerteskjærende historier som ikke har enkle løsninger,
forteller han.
Mange mister motet
De senere årene har Jon Cassel vært spesielt mye i fransktalende Chad og
jobbet opp mot Sudanske flyktningeleire i forbindelse med "Operation
Blessing". Der har han sett at antall hjelpeorganisasjoner de siste 10
årene er redusert til nesten ingenting. Mange mister motet og føler de
kjemper en kamp de aldri klarer å vinne pågrunn av uløste politiske
konflikter.
-De eneste to som er igjen er faktisk en engelsk organisasjon og den
nasjonale kirken i Chad som får penger fra Sverige til å hjelpe i
leirene. De gjør uvurderlig arbeid som igjen blir kontrollert av de
svenske myndighetene.
Jon Cassel er ikke blind for utfordringene som hjelpearbeide i denne
regionen møter, og skjønner godt at folk føler det er håpløst og gir opp
etter en stund.
-Hvis målet kun var å hjelpe, spesielt for å gi seg selv en klapp på
skulderen, skjønner jeg godt at folk trekker seg ut og gir opp. Men som
kristen ser jeg at hovedhensikten min er å vise folk at de er elsket av
Gud og at den hjelpen de får kanskje kan være med å åpne hjertene deres
for evangeliet.
Kristus blir det eneste håpet for mange
-Det er tøft å si, men for mange folk i dette området i Afriak er
kanskje håpet de finner i Kristus det eneste håp de noen gang vil ha.
Mange legger seg om kvelden og vet ikke om de vil være i live neste dag.
De vet ikke om barna deres vil være i live neste dag. Mange har ikke håp
om at ting skal bli bedre, de lever bare fra dag til dag. Derfor blir
faktisk evangeliet og frelsen det eneste håpet de har.
Han legger ikke skjul på at han syntes det er forferdelig at folk skal
ha det slik, men sier at de klokeste hodene har sittet i FN og Brussel i
mange år og prøvd å finne løsninger på konfliktene i dette området uten
å lykkes.
Joe Cassel besøkte Sarons
Dal og Troens Bevis i juni, og fikk ett dypere innblikk i
Stiftelsen-Dina som er blitt en samarbeidspartner for han i Afrika.
Ikke redd
- Jeg føler meg heller ikke redd når jeg går inn i disse områdene. Jeg
føler Gud har gitt meg en oppgave. Mange hjemme i USA lurer på hvordan
jeg kan dra til Afrika med tanke på sykdommene jeg kan få eller faren
jeg utsetter meg for, men for meg er dette å leve maksimalt, i full tro
til at jeg gjør det Gud har bedt meg om.
Fra 1993 til 1997 var han bestyrer på en enorm landbruks stasjon utenfor
Kinshasa. Men da det ble presidentskifte måtte den store farmen stenges.
Ett av de store problemene til hjelpearbeidet i Øst Kongo er nettopp
matkilder.
-Noe at det som må løses er sikre matkilder. Hva gjør en når en aldri
kan dyrke noe fordi opprørsgrupper som angriper brenner opp avlingene
etter å ha forsynt seg? Eller dersom en ikke klarer å få med seg dyrene
når en må flykte midt på natta og de gang på gang blir slaktet eller
stjålet?
Har tro på Dina arbeidet
Jon Cassel har nå besøkt Stiftelsen-Dina i Kongo sammen med Rune
Edvardsen to ganger. Han ble så imponert over arbeidet at på hans
anbefaling har "Operation Blessing" to ganger gått inn med støtte i
prosjekt der det er store behov.
-Jeg ble også imponert da jeg møtte den afrikanske bestyreren, Dr.
Kabuto. Han er veldig intelligent og har store organisasjons evner som
kommer godt med i arbeidet han står i. Fordi jeg snakker litt av det ene
stammespråket der, Tshiluba, kunne jeg snakke direkte med de andre
ansatte, og det ble fint å høre hva de sa og å se hva de får til under
veldig vanskelige forhold.
27. mai 2008:
Bare 4 ledige plasser på
teamturen til Kongo
Er du rask kan du fremdeles gripe en plass på arbeidsteamet som
reiser til Kongo 16. - 31. august. Da skal Dina-senteret, som har
sprengt all kapasitet etter økende krigshandlinger, bygges ut.
Disse jentene var blant 38 nye
som ble hentet ut av krigsområder og plassert på Dina-senteret i januar.
Alle hadde sett foreldrene bli drept
I august reiser for andre gang ett arbeidsteam på 12 personer fra Norge
til Kongo for å hjelpe til med påbyggingen av Dina-sentrene for barn som
er offer for krigshandlinger.
SE VIDEOENE FRA FJORÅRETS TUR:
I sommer er det Dina-senteret i Goma som skal bygges ut. Senteret skal
utvides med 50 plasser til en total kapasitet på 120 plasser. Jentene
som bor på Dina-senteret er alle utsatt for krigshandlinger av diverse
art, og mange har sett foreldrene bli drept. På Dina-senteret får
jentene ett trygt sted å bo, medisinsk behandling og skolegang.
For å lese alt om turen, kostnader og påmelding,
klikk her.
25. mai 2008:
Matet 2000 og
hjalp barnesoldater å desertere
-Av det jeg har sett, har jeg aldri sett noe så bra arbeide, sier
nærlingslivscoach Kjell Rune Nakkestad etter sitt første besøk til
Dina-sentrene i Kongo.
Av Bente Rognmo Thakre
-Dette var ikke min første tur til Afrika, men av det jeg har sett, har
jeg aldri sett så bra arbeide etter hjelp til selvhjelp prinsippet, sier
Kjell Rune Nakkestad etter at han var med Rune Edvardsen til Afrika i
mai.
Kjell Rune Nakkestad på
misjonflyet som fløy dem til Afrikas indre.
Han driver KRNCoaching i Kristiansand og jobber tett opp mot flere
selskaper innen næringslivet. Han har vært i Afrika i forbindelse med
hjelpearbeid for andre organisasjoner tidligere, og på bunnen av sin
lange fartstids innen forrettningslivet har han Misjonshøgskolen i
Stavanger.
Ville sjekke arbeidet selv
Når Kjell Rune hjelper firmaer med å bygge egne verdier, råder han dem
ofte til å involvere seg i prosjekt også utenfor sitt eget firma. Han
hadde hørt om Dina arbeidet i flere år, og i mai fikk han anledning til
å være med til Afrika der mye av arbeidet skulle besøkes. Nå vil han
gjerne være med å knytte næringslivet han coacher opp mot
Dina-stiftelsen sitt arbeide.
Allerede dagen etter at han kom tilbake fra turen til Afrika stilte han
opp på en lunsj der ca. 20 firmaer var møtt opp for å la seg inspirere.
Kjell Rune Nakkestad var
imponert over måten Dina-sentrene blir drevet på.
-De fleste mennesker har lyst til å gjøre andre mennesker godt, mener
Kjell Rune og forklarer at selv om de fleste firmaer erkjenner at deres
største kapital er mennesker, er det ofte lett å glemme dette i praksis.
Ved å involvere seg i hjelpeprosjekt utenfor sin egen bedrift er de
dermed med på å forsterke sitt eget verdigrunnlag.
Fikk mate 2000 hjemløse
Han forteller at det var spesielt to hendelser under turen til Afrika
som gjorde dype inntrykk.
-Noe av det sterkeste jeg opplevde på turen var kanskje en dag da vi
hadde kjørt inn til Rutshuru nord for Goma for å se på ett stykke land
som var blitt kjøpt med planer om å bygge ett nytt Dina senter,
forteller han.
Området ligger bare 20 minutter fra der opprørsgeneralen Nkundu bor, og
det krydde av politi og FN poster og kjøretøy. Da de måtte stoppe for å
ta en nødvendig liten pause, prøvde de å finne ett sted der det ikke var
mye folk.
-Men plutselig spratt det frem 2000 mennesker som hadde gjemt seg i
grøftene, de hadde rømt fra ett område som var blitt angrepet av Nkundas
soldater bare noen dager tidligere, forteller han.
Da Rune spurte om det var noe de trengte, kom det en liten gutt og sa at
han var sulten.
-Vi klarte å få ordnet med matforsyninger for dem med en gang fra en
landsby i nærheten, for meg var dette en sterk opplevelse.
De tre barnesoldatene som
deserterte sammen med Claude (i midten) som skal ta seg av dem på
Bethsaida senteret.
Hjalp 3 barnesoldater å desertere
Dagen etterpå var de inne i et annet område der de traff tre
barnesoldater, to på 14 år og en på 16 år som ville desertere og ha
hjelp. De hadde vært soldater i 3 år og bar tydelig preg av at livet de
levde var forferdelig. Det ble etter hvert ordnet med tillatelse fra en
general som gjorde det lovlig at guttene fikk komme til Dina-senterets
guttehjem, Bethsaida. Nå har Rune Edvardsen også kjøpt ett stykke land
som ligger litt for seg selv der han vil bygge ett eget senter for
barnesoldater slik at de skal få den behandlingen de trenger.
- Det var ikke så mange detaljer vi fikk fra barnesoldatene, men vi
forstod at i utgangspunktet hadde familiene deres vært positive til at
de skulle bli med i hæren. Men da de vervet seg ble det en fryktelig
opplevelse med en gang. De bekreftet at de fikk valget mellom å drepe
eller å selv blir drept. De hadde lite med mat og klær, men fikk
belønning av Nkundu når de gjorde seg ”fortjent” til det, sier Kjell
Rune.
Rune Edvardsen skaffer mat til
2000 flyktninger langs veien.
Hjelp til selvhjelp
-Det som jeg ser er så bra med Dina-senteret sitt opplegg er at det er
hjelp til selvhjelp. Sentrene må heller ikke være så fine at det blir en
nedtur å komme ut i verden, men at barna får troen på seg selv, ikke
minst gjennom at de får utdanning. Det var også fantastisk å se at barna
blir hjulpet så nærme sitt eget miljø. Ut ifra det som jeg så under
besøket på sentrene var jeg ikke i tvil om at her har barna det godt,
poengterer næringslivscoachen.
Hvis du vil vite mer om hvordan du personlig eller din bedrift kan
hjelpe Dina-barna i Kongo, kan du ta kontakt med oss på tbve@tbve.no
10. mai 2008:
Syklet inn penger i Kvinesdal
til Dina-stiftelsen
Det var en spent gjeng på Asvo i Kvinesdal som stilte opp med pølser og
brus i lunsjpausen 8. mai. Da hadde de nemlig invitert alle 24 bedrifter
i Åmot Industriområde til å delta i et sykkelritt til inntekt for
Dina-stiftelsen.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Ola Stokkeland jubler
mens tandemsykkelen han selv har lagt blir styrt inn i mål av Terje
Kvinlog. Hunsbedt Bil var uten tvil den bedriften på industriområdet som
deltok med flest ansatte under sykkelrittet til inntekt for Dina barna.
Det var Nina Nilsen, som til daglig jobber på Asvo, som først fikk ideen
til sykkelrittet.
- Det begynte med at jeg så innslaget om Rune Edvardsen og arbeidet i
Kongo på NRK-Sørlandet. Jeg ble så grepet at jeg måtte rett ned i banken
for å gi noen penger privat. Så begynte jeg å tenke på om det var mulig
å få i stand en små-aksjon, et sykkelritt for eksempel, og etter å ha
luftet dette på jobben begynte ballen å rulle, sier Nina.
De 24 bedrifter på Åmot Industriområde fikk en invitasjon som gikk ut på
at alle bedriftene som deltok skulle sponse sykkelrittet med 1000
kroner, og at hver av dem som syklet skulle gi 100 kroner hver.
Sykkelrittet ble satt til lunsjpausen 8. mai. Ved Asvo fikk alle
deltagerne utdelt sykkelvester og kunne også låne en sykkel om de ikke
hadde med sin egen. Løypa gikk deretter gjennom Neset og ut til
Kvinesdal Stadion hvor en heiagjeng ventet før de syklet tilbake. Da
vanket det pølser, brus og kaffe som Konsmo, Rema 1000, Harvest Bar og
Asvo sponset for deltagerne.
Det var Nina Nilsen ved
Asvo som først hadde ideen til sykkelrittet. Her deler hun ut pølser til
dem som er kommet i mål.
Hyggelig respons
- Men du må få med at da jeg ringte til forsikringsselskapet vårt i
Kristiansand for å høre om de ville sponse med sykkelvester, hadde jeg
en veldig hyggelig opplevelse, forteller Johan Malm som er
attføringsleder på Asvo.
- Da forsikringsagenten hørte hva saken gjaldt sa han at han akkurat
hadde fått 1000 kroner til å ta familien sin ut for til middag, men nå
ville han høre med sjefen om det var i orden at han heller ga
tusenlappen til Dina-stiftelsen, i tillegg til 50 sykkelvester, og det
var det.
Flere av deltagerne på sykkelrittet sier de fikk de samme tankene da de
hørte hva saken gjaldt.
- Jo, her må vi få gitt noe av pengene våre tenkte jeg da jeg leste
materialet vi fikk, sier Roy Gabrielsen fra Hunsbedt Bil.
Selv afrikanere får sjokk i Kongo
Mens folk kommer og går under lunsjpausen, er det flere som slår av en
prat med Rune Edvardsen som gjerne forteller fra sin siste tur til
Kongo.
- For hver sving vi kom til da vi kjørte innover i de herjede områdene
var det noen som pekte på oss med gevær. Selv afrikanere fra andre land,
slik som Uganda og Kenya som blir med meg inn i Kongo, får helt
kultursjokk. De sier de har aldri sett lignende tilstander før.
Utvider og bygger nytt
Rune Edvardsen forteller at akkurat nå holder de på å bygge ut
Dina-senteret for misbrukte jenter for å doble kapasiteten. I januar ble
38 nye jenter hentet ut av krigssonen. Ikke alle var voldtatte denne
gangen, men samtlige hadde sett foreldrene bli drept. De fikk flytte inn
på kjøkkenet på Dina-senteret som ikke hadde noen ledige sengeplasser,
kjøkkenet ble flyttet ut, og nå er ekstra tilbygg i ferd med å reises.
Det skal også bygges en liten helseklinikk på området som i tillegg blir
åpen for folket i nabolaget.
Rune sier at han også kjøpte et stykke land ikke så langt fra
flyktningleirene der det skal bygges et nytt senter for barnesoldater.
Det bor nå 5 barnesoldater på stiftelsens senter for hjemløse gutter,
men Rune ser at det er behov for et eget senter der barnesoldater kan bo
mens de blir avtraumatisert og sakte tilpasses samfunnet igjen.
- Mens vi var ute og kjørte så vi plutselig et par tusen mennesker som
hadde slått leir langs veien. Jeg gikk bort for å høre hvem de var og
hva som skjedde. Jeg fikk se flere grufulle syn, blant annet en mann som
hadde fått hele underkroppen skutt vekk, og som var i live. Jeg spurt om
det var noe de trengte akkurat nå, og en liten gutt på en 5 år sa at han
var sulten. Da sendte jeg noen inn til landsbyen for å fylle en lastebil
med ris, bønner og olje så de hadde mat i noen dager fremover. Det var
kanskje ikke så mye, men det som er så fantastisk med Dina-stiftelsen er
at vi kan gjøre noe med en gang, vi har ikke et helt byråkrati som skal
ta avgjørelser mens folk i nød venter, forkarer han.
Marcus
Hobbesland fra Eiken syntes det var gøy å prøve
tandemsykkelen sammen med mamma Bente etter
sykkelrittet var ferdig.
Barnas historie rører både store og små
Yngstemann som var med i sykkelrittet var utvilsomt Marcus Hobbesland på
10 œ fra Eiken. Da han hørte om Dina-barna fra mamma Bente som er leder
på dagsenteret på Asvo, insisterte han på å få være med mamma på jobb
denne dagen. Han ville også være med å sykle for så å gi 100 kroner av
sine egne penger.
- Jeg tenkte at barna måtte jo ha penger til mat og sånn, forklarer
Marcus.
100 000 kroner fra Operasjon
Dagsverk
På vegne av elevene på Flekkefjord videregående skole, overrakte Line
Cecilie Lilledrange en sjekk på 100 578,00 kroner til Dina-stiftelsen
etter Operasjon Dagsverk.
Faksimile fra
avisen Agder sitt oppslag om saken.
- Jeg er utrolig takknemlig for støtten. Dette er helt fantastisk, sa
Rune Edvardsen da han mottok sjekken på vegne av Dina-stiftelsen under
en formell overrekkelse i skolens aula.
I forbindelse med Operasjon Dagsverk som ble arrangert 22. november i
fjor, bidro de fleste av de 400 elevene ved skolen med 300 kroner hver
til den landsomfattende innsamlingen til humanitære formål.
Det var Line Cecilie Lilledrange fra Kvinesdal sin ide at innsamlingen
på Flekkefjord videregående skole i år skulle gå til Dina-stiftelsen.
Som elevrådsrepresentant og medlem i aksjonskomiteen så hun at det hadde
vært lite entusiasme rundt Operasjon Dagsverk de siste årene og hun
ønsket å snu denne trenden med et prosjekt som virkelig kunne engasjere
elevene.
I forkant av innsamlingen ble Rune Edvardsen invitert til skolen der han
både fortalte og viste en fersk video fra arbeidet i Kongo. På videoen
forteller flere av jentene som får hjelp av Dina-stiftelsen sin sterke
og triste historie. Mange av dem er 12-15 åringer som har vært kidnappet
av barnesoldater og holdt som sex-slaver i soldatleirer i jungelen i
lengre tid. Som en av jentene sa, ”det var bare de sterkeste av oss som
overlevde.” Alle de 50 jentene på det nye mødrehjemmet til
Dina-stiftelsen har barn fra tiden i fangenskap. Skolens ungdommer ble
grepet av prosjektet slik Line håpet, og de klarte å slå skolen gamle
innsamlingsrekord på 60 000 kroner.
Dina-stiftelsen holder nå på med flere spennende prosjekt i Kongo der
pengene blir et verdifullt tilskudd. Selve hjemmet for de 50 unge
mødrene i Uvira er fremdeles under oppbygging, 250 pygmébarn i
Masisi-området trenger større klasserom og ellers er det store og små
behov på de to barnehjemmene i Goma, der det nå bor 110 jenter og
gutter.
Ungdomsbedrift gir overskudd til
Dina-barna
Elever ved Flekkefjord
videregående skole har startet en egen ungdomsbedrift som en del av
pensum. De har også bestemt at en tredjedel av overskuddet skal gå til
Dina-stiftelsen sitt arbeidet.
Kristi Rafoss, foran til
venstre, sammen med de andre i bedriften. Alle er enige om at deler av
overskuddet skal gå til barna på Dina-senteret i Kongo.
– Vi kunne
beholde overskuddet selv, men alle i bedriften brenner for
Dina-stiftelsen forteller daglig leder Kristi Rafoss. Hun var en av
mange som ble sterkt grepet da Rune Edvardsen viste film og
fortalte om arbeidet for hele skolen tidligere i høst.
Kristi Rafoss
er med i en gruppe på 8 som har startet sin egen ungdomsbedrift. I løpet
av skoleåret skal de både drive og avvikle bedriften som de har kalt
YouNameIt UB.
De går på
studieretning for service og samferdsel VG2 og har satset på salg av
joggebukser, gensere og T-shorter i bedriften.
-
Forretningsideen er kanskje ikke så original, men det at kundene kan
velge teksten de vil ha på klærne, tror vi kan gjøre dette populært.
Elevene
markedsfører bedriften med egen hjemmeside, plakater og direkte kontakt
med folk på skolen og gjennom lag og foreninger.
- Det startet
med 2200 kroner i andeler og 5500 i sponserintekter. I begynnelsen av
januar hadde vi solgt for 3000 kroner. En genser på 250 kroner gir et
overskudd på 70 kroner. Målet vårt er 10 000 kroner i overskudd
forteller de unge entrepenørene som demonstrerer at de ikke bare har
sans for forretninger men også for dem som lider.
38 nye jenter til Dina-senteret Under Runes siste besøk i Kongo i midten av januar, ble 38 nye jenter
hentet ut av krigssonen og ned til Dina-senteret. Alle har sett
foreldrene bli drept.
Her en endel av de 38 nye
jentene på Dina-senteret fra den krigsherjete byen Sake. Alle har vært
vitne til foreldrenes drap.
- De er fra 3-4 år og oppover og ikke alle av dem er voldtatte, men de
har alle sett foreldrene bli drept, forteller Rune Edvardsen. Jentene er
hentet ut av byen Sake som nå er folketom etter krigshandlinger. Nå bor
det totalt 64 jenter på Dina-senteret.
- Det var der krigen raste da vi ble kastet ut av området av soldater i
2006, sier Rune og husker tilbake til den dramatiske turen da nærmest
tilfeldigheter reddet dem fra å bli fanget i kampens hete.
Rune forteller at for å få plass til nykommerne er 10-12 stykker lagt
inn på kjøkkenet, og kjøkkenet har flyttet ut. Så nå må det bygges nytt
kjøkken på senteret.
- Vi er også veldig glad for at vi nå har fått til et veldig fint
samarbeid med ”Operasjon Blessing” som er nødhjelpsgrenen til CBN. De
vil gå inn med støtte til et nytt mottakssenter på en eiendom vi skal
kjøpe ved siden av Dina-senteret. På mottakssenteret skal det hele tiden
være plass til 50-100 jenter som skal være der i en kortere periode
inntil de blir sent videre.
Rune kan også fortelle at de er blitt ferdige med en mur rundt hele
senteret for beskyttelse. Det er også bygd nye dusjer og toaletter, og
vann blir også lagt inn. Før har barna måtte bære alt vannet de trenger
fra Bethsaida guttehjem som ligger noen hundre meter unna.
Ros fra myndighetene
På samme tidspunkt som Rune var i Goma ble det holdt en stor
fredskonferanse i regi av myndighetene for å samle alle fraksjonene i
området i håp om å få til en løsning på krigen som herjer.
- Både kabinett-presidenten i Kongo og guvernøren kom ut til
Dina-senteret og gav utrykk for at de hadde hørt mye bra om senteret og
var veldig takknemlige for arbeidet vi driver, forteller Rune som fikk
treffe flere representanter fra myndighetene, deriblant president Kabila.
Vil bygge en helseklinikk
Nå ser Rune behovet for å bygge en egen sykestue som kan gi et basis
tilbud til barna i samarbeid med lokale leger. Slik det er nå er det
dyrt hver gang barna trenger enkel forpleining og legeregningene hoper
seg lett opp på senteret.
- Operasjoner og slikt vil selvsagt skje på sykehuset, men jeg tror det
er mye vi kan selv kan sørge for at barna får når de ikke føler seg helt
bra, sier Rune.
Besøkte flyktningleir
Rune og lederen for Operasjon Blessing, Dave, reiste også ut til en
flyktningleir på sletten utenfor Goma der det nå bor 600 000 mennesker.
- Dave som har besøkt flyktningleirer over heler Afrika, blant annet i
Sudan, sa at dette var det verste han noen gang hadde sett. Folkene
levde helt forferdelige blant usanitære forhold og skarpe vulkansteiner,
forteller Rune. Han sier at de dro ut til leiren for å se etter
voldtatte jenter som trenger hjelp.
Han er svært takknemlig for all interessen og bistand som er kommet inn
til Dina-senteret spesielt de siste månedene, men sier at det meste går
også ut igjen med en gang..
- Nå skal vi ut med 45 000 dollar til mødrehjemmet i Bukavu og 30-40 000
til Dina- senteret. I tillegg kommer de månedlige driftsutgiftene, de
ansatte skal ha lønn og vi ser at ettersom jentene blir eldre er det
også flere ting de trenger, forklarer han.
- Det største nederlaget i vår generasjon, sa NUPI. leder Jan Egeland om
situasjonen i Kongo i et intervju i Vårt Land i 2007.
11. januar 2008:
Pilegrimsvandring til Betlehem i
Lyngdal Andre helg i Advent fremførte Lyngdal Misjonsmenighet en fantastisk
vandring gjennom juleevangeliet i lyset til 300 fakler. På stien langs
elven fikk en møte både hyrder, engler og De vise menn. Og alle fikk
anledning til å gi en julegave til Dina-barna i Kongo.
Einar Kvavik, som fikk
ideen til julespillet, ledet vandringen og holder til slutt opp et bilde
av Dina mot et kors.
Idet et bilde av lille Dina fra Kongo blir holdt opp mot ett enkelt
trekors i det blafrende skinnet til levende lys, blir plutselig ikke
lidelsene hennes helt meningsløse lengre. Tusenvis av barn i Kongo har
nå fått et ansikt som forteller deres hjerterå historie om voldtekt og
mishandling av geriljasoldater.
Ved dette korset slutter den egenproduserte juleforestillingen til
Lyngdal Misjonsmenighet, ”Veien til Bethlehem” som ble vist 6. - 9.
desember.
Det var en flott
opplevelse å være vitne til både engler og vismenn som kom for å hilse
på den nyfødte frelseren i Betlehem med furuskogen i Lyngdal som
bakgrunn.
Over 300 fakler lyste opp veien ved Prestneset, der over 30 skuespillere
i lånte kostymer fra ”Olavspillet” ventet ved forskjellige stasjoner og
fremførte juleevangeliets forskjellige akter.
Misjonsmenigheten ønsket at forestillingen skulle fokusere på julens
budskap om å dele. Derfor ble det gitt anledning til å gi en gave til
Jesusbarnet som vil bli gitt videre til hardt rammede barn i Kongo, barn
som blir tatt hånd om av Dina-senteret.
Her viser engelen
seg for Maria.
- Vi ønsker også med dette å vise for våre barn at fokuset ikke bare
skal være på plast og glitter i julen, ved å gi en av våre mange gaver
til noen som virkelig trenger dem, sier Sten Sørensen, pastor i Lyngdal
Misjonsmenighet.
Det var Einar Kvavik i Lyngdal Misjonsmenighet som var forteller på
vandringen og først fikk ideen til julespillet i fjor høst da han gikk
tur i området.
Englenes sang for hyrdene
på marken fikk plutselig en helt ny dimensjon for tilskuerne.
Over 800 personer så forestillingen og det kom inn nærmere 60 000 kroner
i gave til Dina-stiftelsen.
- Dette kommer vi også til å gjøre neste år, sier Ebbe Sørensen som var
med som skuespiller og er svært fornøyd med alle de positive innspillene
etter det utradisjonelle julespillet.
Sølve fra Kvinesdal
syntes det var veldig spennende å få være med på julevandringen i
desembernatten.
11. desember 2007
Sang jula inn for Dina barna i
Kongo
Første helgen i advent sang Austerdalen skole i Kvinesdal julen inn
foran rådhuset i bygda med sanger fra den nyinnspilte CD’n som barna har
laget for Dina barna i Kongo.
Mens barna står oppstilt på torget i Kvinesdal under en mørk
desemberhimmel omgitt av funklende julelys, gjør ett team i Kongo seg
klar til å dra inn i bushen for å hente 20 nye jenter som er voldtatt og
mishandlet i det beryktede Masisi området i Kongo.
Jentene skal til Dina-senteret i Goma der de vil bli mottatt med åpne
armer av både ansatte og de andre barna.
Austerdalen skole
fremførte sangene på sin nye Cd i Kvinesdal sentrum første helgen i
advent.
Idet juletonen glir ut i natten blir himmelen ett øyeblikk til taket i
en enorm katedral som favner hele verden mens ett par hundre tilskuere
står nærmest andektig og lytter til de lyse barnestemmene. Hvem vet,
kanskje juleenglene bærer tonene med seg gjennom nattemørket til trøst
for dem de er ment for? Alt virker mulig på en slik kveld.
Rune Edvardsen var med å sang på
Afrika-sangen: "Jambo".
Etter et par sanger blir det ett opphold mens Rune Edvardsen, daglig
leder i Dina-stiftelsen, forteller på nytt om barnas harde vilkår i
Kongo. Ordføreren i bygda, Odd Omland, har allerede ønsket bygdefolket
velkommen og offisielt tent julekalenderen som lyser opp vinduene på
rådhuset.
Barna på Austerdalen skole har i løpet av høsten sett video og hørt mye
om hvordan barna i Kongo har det. De bestemte seg for å synge inn en Cd
som de ville selge til familie og venner der overskuddet skulle går til
Dina-stiftelsen.
Etter mye øving og en lang innspillingsdag i Sarons Dal er nå Cd’n
ferdig og klar til salgs.
Det ble en nesten andektig
stemning da barna sang ut i desembernatten for barna i Kongo.
Rektoren ved skolen, Bjørn Aril Frestad, forteller at de har allerede
holdt en julebasar på skolen der de fikk inn 10,000 kroner.
-Elevene har bestilt tilsammen 250 Cd’er som de mener de skal få solgt
til venner og familie til en pris av 150,- kroner stykket, så dette kan
det jo bli en god slump av tilsammen, sier han.
-Alle barn vil gjerne være med å redde verden, og denne Cd’n har gitt
barna på skolen gleden ved å føle at de er med på noe stort, og det
synes vi er flott, forklarer han.
26. novermber 2007:
Fikk inn 26 000 til barna i
Kongo på julemesse
Julemesse og loppemarket i
Sarons Dal fikk inn over 26,000 kroner til Dina- stiftelsens arbeide i
Afrika.
Det ble en hyggelig start på
julehandelen under julemessa og loppemarkedet I Sarons Dal lørdag 17.
november.
Det kom godt med besøk fra hele
distriktet til julemessen og loppemarkedet i Sarons Dal lørdag 17.
november. Julepynt og diverse varer forsvant raskt fra hyllene, og mange
fant flere godbiter blant loppene.
Med billige priser og vissheten om at hver krone gikk til ett godt
formål var det lett å fylle opp handlekorgen. Undertegnedes 4 åring var
svært fornøyd med en stor lekeborg han fant på loppemarkedet, og mor var
fornøyd med ett par nye skøyter til minstemann fra julebutikken..
Det er for det meste personalet med familie som på frivillig basis har
brukt mye tid i forveien på å pakke ut varer i butikken før de stilte
opp bak disken på selve dagen. Tommy Bjelland forteller at han solgte
ristgrøt, pølser og vafler til over 3000 kroner i kafeen.
Aud Karin Haugen blant
loppene på julemessa i Sarons Dal.
Dina-stiftelsen holder på med flere prosjekt i Kongo der pengene blir
ett kjærkomment tilskudd. Ett mødrehjem for 50 voldtatte kvinner og
deres barn i Uvira er under oppbygging, 250 pygmebarna i Masisi trenger
flere klasserom og ellers er det store og små behov på de to
barnehjemmene i Goma der det nå bor 110 jenter og gutter.
16. novermber 2007:
Julemesse og loppemarket i
Sarons Dal
Lørdag 17. november blir det julemesse kombinert med loppemarket i
Sarons Dal. Inntektene går uavkortet til Dina-stiftelsen sitt arbeide i
Kongo.
Wally og Rolf Hansen har mye
fint å by på i Julebutikken i Sarons Dal. Inntekten fra Julemessen i
Sarons Dal går uavkortet til barna som får hjelp fra Dina Stiftelsen i
Kongo.Halve julebutikken er i år satt av til loppemarket der det uten
tvil ligger mye spennende både på bordene og i eskene. Husk at her
gjelder det å være først til mølla!
Førstkommende lørdag er det duket for full julestemning i Sarons Dal. Da
blir det julemesse, loppemarket og julekafe med salg av kaffe, kaker,
risgrøt og pølser.
Julebutikken er nå full av fin julepynt som er gitt som gaver fra
diverse butikkkjeder. Halve lokalet blir også loppemarket der den som
leter kan finne spennende lopper til en slikk og ingenting, ifølge Rolf
og Wally Hansen, som har brukt de siste dagene på å gjøre i stand
butikken.
Inntekten fra julesalget går uavkortet til Dina-stiftelsen sitt arbeide
blant misbrukte barn og hjemløse gutter i Kongo. I dag bor det bortimot
100 barn på Dina-sentrene og 1 200 barn får skolegang. Ifølge Rune
Edvardsen, leder for Dina-stiftelsen, er målet at innen 2010 skal 1 000
hjemløse barn få bo på sentrene og 5 000 barn få skolegang.
Julemessen og kafeen åpner kl. 09:00. Kl. 12:00 viser Helge Flatøy den
siste videoen fra Kongo, da 10 nordmenn brukte sommerferien sin på å
bygge opp et nytt mødrehjem for voldtatte kvinner og deres barn.
Dette er en video du garantert aldri vil glemme!
19. oktober:
60 glade jenter fikk nye
skolesekker i Kongo
I Kongo har nå jentene på Dina-senteret fått hver sin
flotte skolesekk som var en gave fra et firma i Norge. – Det var en
kjempeting, ingen andre har så flotte skolesekker der, det er sikkert,
sier Rune Edvardsen som møtte barna etter at de mottok gaven.
Det var i fjor at Beckmann as fra Kristiansand gav 60 nye
skolesekker med fylte penalhus til skolebarna fra Dina-sentrene i Kongo.
Der driver Dina-stiftelsen to barnehjem for hjemløse gutter og misbrukte
jenter. Barna har det bra men enkelt, blant annet for at ikke
forskjellen mellom dem og barna i ”virkelighetens verden” et steinkast
unna skal bli for stor. Men det er allikevel stadig nye ting som guttene
og jentene trenger, både på skolen og til andre ting.
Det var ingen tvil om at
jentene på Dina senteret satte stor pris på skolesekkene fra
Kristiansand!
- Jeg la ut en melding på websiden til Dina-stiftelsen om at vi trengte
skoleutstyr til barna. Det var den meldingen Beckmann as har gitt
respons på, fortalte daværende prosjektleder Tor Erling Pettersen.
Skolesekkene fikk være med i en kontainer til Kongo og var kommet frem
og tatt i bruk da leder for Dina-stiftelsen, Rune Edvardsen, besøkte
skolen i februar i år.
- Det var uten tvil en kjempeting da jentene fikk skolesekkene, sier
Rune.
- Nå har vi 55 jenter og 60 gutter på sentrene som går på skolen vi har
til dem, sammen med ca. 400 barn fra området.
Han forteller at de setter veldig pris på å få behovsprøvde ting til
barna, slik som skoleutstyr, samtidig som de er påpasselige med å ikke
ødelegge for det lokale næringslivet ved å ta ned artikler som kan
kjøpes lokalt for en billig penge. Dermed tar de for eksempel ikke ned
vanlige klær til barna.
- For barna var skolesekken en veldig flott ting å få, og vi setter stor
pris på ting til for eksempel skolen eller det som har med helse å
gjøre, forklarer Rune.
12. oktober: Løp inn penger til barna
i Kongo
10 ansatte i New Page ble sponset med 100 kroner for hver kilometer
de løp i Oslo Maraton. Det ble det penger av, og 3 av dem valgte å gi
sine kilometer til Dina-stiftelsen.
- Det var aller første gang jeg løp
maraton. Det var forferdelig hardt, helt grusomt, men desto mer
tilfredstillende da jeg klarte å fullføre, spesielt det at jeg slo
rekorden til høvdingen fra i fjor, humrer Magne Espelid fornøyd på
telefonen fra Bergen. Han tituleres som medisinmann, men ler når han
blir spurt om han er lege.
- Nei, jeg er nestformann i organisasjonen New Page som
jobber med vanskeligstilte ungdom.
Han forklarer at de har valgt å bruke indianerbegrep i organisasjonen,
dermed heter lederen høvding, nestformann Magne Espelid er medisinmann,
og de er inndelt i 3 stammer med til sammen 50 ansatte fordelt på
Bergen, Oslo og Stavanger.
I fjor ble høvdingen Marco Elsafadi i New Page utfordret til å delta i
Oslo Maraton av rådet for psykisk helse. Han tok imot utfordringen og
fullførte 42 lange kilometer. Etter løpet utfordret han de andre ansatte
i New Page til å løpe maraton nå i høst. Dette gikk det sport i, og i
september stilte til sammen 10 personer fra organisasjonen i Oslo
Maraton. Åtte av dem løp halvmaraton og 2 fullførte hele løpet.
- Jeg begynte å trene for maratonløpet for 5 måneder siden. Jeg var
langt fra sikker på at jeg ville klare det når jeg aldri har løpt så
langt før. Det var et skikkelig slit for hver kilometer, tilstår Magne.
New Page bestemte seg for å sponse de ansatte med 100 kroner for hver
fullført kilometer, som hver enkelt etterpå kunne gi til et
veldedighetsprosjekt etter eget valg.
- Vi har som verdi å prøve å yte noe ekstra i vår organisasjon for behov
også utenfor Norge. Ett par av de ansatte brukte for eksempel pengene
til å kjøpe skoleryggsekker til en hjertesak i Marokko, forklarer Magne.
Selv valgte han og to andre å gi pengene fra Maraton løpet til Troens
Bevis sitt nødhjelpsarbeide gjennom Dina Stiftelsen. Det var først i vår
at han hørte om Dina-stiftelsen og barnehjemmene. Det skjedde da en
medarbeider, Trine Landhaug, skulle gifte seg og gav beskjed om at hun
og hennes tilkomne kun ønsket gaver til Dina-arbeidet i bryllupet. Dette
imponerte og fikk han til å lese mer om stiftelsen på nettet. Til Trines
overraskelse samlet de ansatte i Bergen inn en gave på 4000 kroner. Da
den skulle overrekkes var også de ansatte i Bergen og Stavanger
tilstede.
- Da ble også Bergen og Stavanger utfordret på tampen med en
kronerulling, og da kom det inn 6000 kroner. Så til sammen fikk vi
overrakt en gave på 10 000 kroner til Dina- stiftelsen i tillegg til det
som kommer inn fra maraton løpet, og det er jo ikke småpenger heller,
forteller Trine Landhaug.
Rune Edvardsen, som er leder for og har startet prosjektene til
Dina-stiftelsen, bruker utrykk som kjempebegeistret, overrasket og svært
glad da han hører om gavene.
5. oktober 2007:
Denne uken åpner
Dina-stiftelsens sin skole i Burundi
Burundis president skal være tilstede når Troens Bevis sin nye skole
i Gitega åpner denne uken. Den har 12 klasserom og er klar til å ta imot
300-400 elever.
Den nye skolen i Burundi er kommet til etter en forespørsel fra landets
president, Pierre Nkurunziza. Han er blitt en personlig venn av Aril
Edvardsen etter at han kom til tro under Edvardsens kampanje i Bujumbura
i 2003.
Biskop Charles
Nduwumukama er klar til å ønske flere hundre elever velkommen til den
nye skolen i Burundi.
Han ble valgt til president i 2005, og de har holdt kontakten med
gjensidige besøk. Presidenten hadde hørt om arbeidet Troens Bevis gjør
gjennom Dina-stiftelsen i Kongo, og spurte om hjelp til en ny skole i
Burundi.
Skolen huser 6 klasserom
for de yngste og 6 klasserom for de eldre barna fordelt på "primary" og
"secondary" nivå.
Han har startet store reformer i landet og har blant annet bestemt at
grunnskolen skal være gratis for alle barn. Problemet er at landet ikke
har nok skoler. Det strever med å komme seg på bena etter at den
mangeårige borgerkrigen har gjort det til ett av verdens fattigste.
Denne uken kommer
presidenten i Burundi for å overære den offisielle åpningen av skolen.
Troens Bevis tok imot utfordringen og kan denne uken glede seg over at
skolen er ferdig og klar til bruk.
Det er midler som er samlet inn gjennom Dina-stiftelsen, Aril Edvardsen
sine folkemøter og partnere fra Danmark som betaler for skolen. Den har
12 klasserom og kan ta imot nærmere 400 elever
5. oktober 2007:
Innsamling holder nå liv i 1200
familier
Kronerullingen for sultkatastrofen som startet i Burundi i vår har
holdt liv i 1200 familier den siste tiden.
Kronerullingen i Norge
gir mat til 1200 familier i Burundi.
Sultkatastrofen som nå herjer store deler av Burundi har økt i omfang
den siste tiden. Da den norske legen Håvard Kordahl slo alarm etter et
besøk i landet i april, var håpet at krisen ville være over etter
innhøstningen i slutten av juni. Men nå øker hungersnøden i omfang og
har spredt seg til Kongo og Rwanda.
Hver familie som får mat blir skrevet ned slik at de kan følges opp i
tiden fremover.
Det er Biskop Charles Nduwumukama som følger opp distribusjonen av maten
i Gitega, som blir kjøpt etter hvert for de innsamlede midlene. Der
registrerer de navn på hver familie som får mat og hvor de bor. Slik kan
de også følge opp familiene fremover og unngå at maten havner på
svartebørsen inne i byene.
I en rapport fra biskopen i forrige uke forteller han at for 15 000
dollar har han kunnet kjøpe inn 20 tonn med mais og 17,5 tonn med
bønner. Dette ble delt ut til 1200 familier som kom til stadion i
Gitega-provinsen.
- Hver familie fikk 14,5 kg mais og 16,6 kg med bønner, sier han.
20 tonn mais og 17.5 tonn
med bønner ble delt ut på Stadionet i Gitega.
Vil du gi en gave til sultkatastrofen i Burundi kan du gi en gave
på konto:
3080 21 65400.
Tirsdag 11. september 2007: «Liten avstand mellom liv
og død»
I sommer reiste en arbeidsgjeng på 10 personer til Kongo. Der jobbet
de gratis med å bygge Dina-senterets nye mødrehjem for voldtatte
kvinner.
Det var i august at Helge Flatøy satte seg på flyet sammen med 9 andre
nordmenn. Men målet for sommerens feriedager var ikke en strand i Syden.
I stedet var det humpete veier, jungel og sparsomme kår i Afrikas
hjerte. Der skulle de bruke en uke på å mure opp veggene til det nye
mødrehjemmet til Dina-stiftelsen i Bukavu. Her venter 50 voldtatte
kvinner og barna deres på å få tak over hodet så snart bygningen er
ferdig.
Kai Torndalen og Leif
Erik Skogstad var blandt dem som brukte sommerferien på å bygge
mødrehjem i Kongo.
Global trend
Initiativtager til turen var Troens Bevis-ansatt Helge Flatøy. Han har
besøkt barnehjemmene i Kongo før og sett de store behovene.
Han har også bodd flere år i Sør-Amerika der livet som misjonær innebar
mye praktisk arbeide.
Nå er det også en global trend på gang der folk i Vest er villig til å
betale for å være med på frivillig hjelpearbeide i andre land.
I tråd med disse erfaringene begynte Helge i våres å se seg om etter
arbeidskarer som kunne være med og gi et løft for det nye bygget i
Bukavu.
Fikk reise med full lønn
På ganske kort tid hadde han samlet sammen en entusiastisk gjeng. Det
var fulltids murere og studenter som ikke var redd for å ta i et tak. En
som eier et byggefirma kunne ikke reise selv, så han sendte en av sine
ansatte, med full lønn! Og Kenneth som har jobbet som medielærling i
Troens Bevis de siste 2 årene ble delvis sponset av en ungdomsgjeng fra
Flekkefjord og pakket TV-kameraet i bagasjen. Alle måtte betale reisen
selv og noe ekstra som gikk til byggemateriale.
– Vi fikk gjort mye mer enn vi skulle fordi de ansatte på senteret hadde
gjort så flott forarbeid før vi kom, forteller Helge.
På 7 dager murte de 2 meter høye vegger med skillevegger i bygget som er
på 700 kvadratmeter.
– Etter de 7 dagene var det rett og slett tomt for byggemateriale, og
lommene våre var vrengt og tomme de også, sier Helge.
Nå er målet å samle inn de resterende 150 000 kronene innen mars måned
som trengs for å gjøre ferdig bygget. Da håper Helge på en ny tur med
frivillige arbeidskarer for å gjøre huset ferdig.
Nordmenn og afrikanerne jobbet
side om side på det nye mødrehjemmet.
Sover der de kan
Han forteller at situasjonen i Kongo er forferdelig. I Kivu-provinsen
hvor Dina-sentrene ligger er det full krig ute i skogene. Det er 160 000
nye flyktninger i området som FN ikke har kapasitet til å ta seg av.
De 50 voldtatte jentene fra 12-13 års alderen som venter på å få flytte
inn på det nye mødrehjemmet er medtatte og sterkt plaget av traumer.
Mange er også syke etter de brutale voldtektene som er blitt et
systematisk krigsvåpen geriljasoldatene bruker mot dem. Mange av
kvinnene så sine egne menn ble drept før de ble voldtatt. Andre er
kastet ut av hjemmene sine på grunn av skammen det er for familien.
I øyeblikket er kvinnene og barna spredt på forskjellige steder og sover
der de får lov, bl.a. på gulvet i et par kirker. 10 stykker er også
stuet sammen i et midlertidig skur som er satt opp på tomten til det nye
bygget.
– Men det dukker stadig opp flere som trenger hjelp, og de ansatte ved
senteret har ikke hjerte til å si nei, forteller Helge.
Sterke inntrykk
Helge forteller at 2 dager etter at de forlot det nye mødrehjemmet fikk
han beskjed om at en av kvinnene trengte sykehusbehandling, men at de
ikke hadde penger til å sende henne dit. Så fikk de beskjed om at ett av
barna på det nye senteret døde.
– Slikt gjør enormt inntrykk på oss. Dette var dem vi var sammen med
hele uken, vi lekte med barna og spiste sammen med kvinnene. Vi vet at
vi reiser hjem til luksus og nye muligheter, men det har ikke de som ble
igjen. Som en av dem som var med på turen sa: "Det som gjorde mest
inntrykk var å se hvor liten avstand det var fra liv til død for dem."
Torsdag 23. august 2007 Partnere holdt grillfest
til inntekt for Dina-stiftelsen
Sist lørdag samlet Snefrid Linge flere av vennene sine til grillfest i
Reddal utenfor Grimstad. Utpå kvelden viste hun et video-innslag og
introduserte dem til sitt nye hjerteprosjekt, Dina-barnehjemmene i
Kongo.
- Dette må være den nye formen for misjonsring, mente Snefrids pastor
Anton Heggvik fra Betania i Grimstad, som var svært positiv etter å ha
lyttet til Snefrid Linge fortelle om sitt engasjement for Dina-sentrene
i Kongo.
Det var på denne
naturskjønne gården i Reddal at Snefrids venner ble invitert til
grillfest med noe "attåt".
- Men jeg er glad jeg ikke fikk utdelt strikketøy ved inngangsdøren,
spøkte pastoren videre, noe som samtlige menn rundt bordet sa seg
hjertens enige i.
Snefrid Linge og vennene har i flere år engasjert seg i hjelpe og
misjonsprosjekt. De arrangerer forskjellige former for hyggekvelder, og
den som inviterer benytter anledningen til å fortelle om sitt
hjerteprosjekt i håp om å engasjere flere.
- Jeg pleier å invitere til en høstfest hvert år. I kveld er det første
gang flere av vennene mine hører om dette prosjektet her, forteller
Snefrid.
Begynte med en gave
Det var i fjor sommer at hun fikk forespørsel om hun kunne tenke seg å
gi en brudekjole fra brudesalongen sin i Kristiansand til den første
jenta på Troens Bevis sitt barnehjemmet i Kongo som skulle gifte seg.
Tidligere har hun gitt flere brukte brudekjoler til Troens Bevis som er
blitt solgt i Afrika, til inntekt for misjonen.
Snefrid hadde raskt en fin brukt kjole i tankene som hun kunne gi bort,
men på vei hjem følte hun at hun allikevel skulle gi en helt ny kjole
til den vordende bruden.
Snefrid (t.v.) og mannen
Kristoffer (nr. 5 fra vestre bakerst) er begge ivrige støttepartnere til
Troens Bevis. Ingen av gjestene så ut til å ha noe imot å blande
grillkveld og misjon.
- Det var som om Gud sa til meg at
denne barnehjemsjenta i Afrika var helt spesiell i Hans øyne og at Han
ønsket at hun skulle få gifte seg i en ny kjole, forteller Snefrid.
Hun legger til at det pussige var at dagen hun sendte den helt nye
kjolen av gårde følte hun at hun skulle sy den brukte inn litt i
størrelsen og henge den ut til salgs i butikken.
- Og innen 3 timer var den solgt, forteller hun og forklarer at noe
slikt er svært sjeldent og at hun dermed følte seg velsignet i dobbelt
forstand.
Enkelt og hyggelig
Nå mørket lir på denne lørdagskvelden i august og det blir for kaldt til
å sitte ute på den billedskjønne gården utenfor Grimstad, trekker
gjestene inn i stua der varm kaffe og medbrakte kaker frister. Snefrid
tar raskt ordet og forteller om hvordan hun ble engasjert i
Dina-prosjektet. Hun viser også gjestene en videoreportasje fra
bryllupet på Dina-senteret fra forrige års partnervideo til Troens
Bevis.
Snefrid forteller en
lydhør vennekrets hvordan hun ble involvert i Dina-senteret før hun
viser video.
- Jeg hadde spart partnervideoen til julaften, og dette ble den største
julegaven jeg noen gang har fått da jeg så reportasjen fra bryllupet i
Afrika. Jeg ble så overrasket og glad, og jeg gråt og jeg gråt,
forteller Snefrid vennene sine.
Flere som er tilstede tørker også tårene nå de ser hvor strålende glad
den vordende bruden ble for brudekjolen.
Fornøyd med kvelden Etter å ha sett videoen får de litt mer fakta om barnehjemmene, og
de som vil kan ta et skriv om prosjektet med bankgironummer. Ute på
kjøkkenbordet står det en skål. Innen kvelden er omme ligger det 4 100
kroner i den. Snefrid er fornøyd med resultatet, men forteller at det
hun egentlig ønsker er å oppmuntre folk til å bli faste støttepartnere.
- På ett år nå et vi blitt 6 personer som støtter fast, og jeg tror vi
blir flere etter hvert, forteller Snefrid.
Hun og vennene har hatt både nyttårsfester og cowboyfester der noe av
inngangsbilletten har gått direkte til ett hjelpeprosjekt. De større
festene har vært populære og billettene blir ofte revet bort på kort
tid.
Men det helt enkle fungerer også bra, slik denne kvelden på gården i
Reddal viser.
Er det andre misjonspartnere som ønsker kontakt for å arrangere en
venners venners fest med et innslag fra misjonen, kan de kontakte Troens
Bevis på
38 35 75 00 og spørre etter Bente.
Fredag 08. juni 2007
Bare en plass igjen på
Kongo team!
Nå er det bare en plass igjen på arbeidsteamet som skal ned til Kongo
for å bygge mødrehjem til Dina-stiftelsen i august.
I august reiser et arbeidsteam på 7 personer fra Norge ned til Kongo for
å reise veggene til det nye mødrehjemmet til Dina-stiftelsen.
Barna som bor på
Dina-sentrene viser at det virkelig nytter å gi en hjelpende hånd!
- Dette er virkelig en flott anledning for dem som har lyst til å gjøre
en innsats i misjonens tjeneste. I tillegg til å oppleve spenningen av å
være i Kongo, vil de også få med seg noen fantastiske dager i Dar es
Salaam i Tanzania hvor Aril Edvardsen skal holde det som forventes å bli
hans største korstog noensinne, sier primus motor Helge Flatøy.
Han sier at foreløpig er det en fantastisk gjeng på 9 personer som har
meldt seg på. Han tror det blir en usedvanlig tur med mange sterke
inntrykk.
Helge er også imponert over iveren som flere har vist for turen. En som
driver et snekkerfirma i Kristiansand hadde selv tenkt å reise, men ble
forhindret. I stedet betaler han hele turen for en av sine ansatte pluss
vanlig lønn for mannen i tillegg. Det er virkelig imponerende mener
Helge, og legger til at samme person har lovet å sende en arbeider på
fremtidige arbeidsteam som skal reise ned med Dina-stiftelsen. En annen
som har meldt seg på er student og har klart å få et firma til å sponse
hele turen for han.
Hele turen koster 35 000 per person. Bortimot 15 000 av dette blir brukt
til bygningsmateriale, forklarere Flatøy.
Er du interessert i å være med, send en e-post til Helge Flatøy –
helge(at)tbve.no snarest eller ring han på mobil 99 20 75 20.
21. mai 2007:
Glade givere gir nytt liv til barna på
Dina-senteret i Kongo - Bryllupet sist sommer
har virkelig skapt håp blant barna på Dina-og Betsaida-senteret,
forteller lederen for barnehjemmene i Kongo, doktor Kabutu, som nå har
en sabbatsmåned i Sarons Dal med sin kone.
- Claudine som giftet seg i sommer venter sin første baby, forteller Dr.
Kabutu Biriage. Han er koordinatoren for alt arbeidet til
Dina-stiftelsen i Kongo. Claudine var den første jenta på senteret som
giftet seg etter at Rune Edvardsen startet Dina-senteret for mishandlede
jenter i 2003.
- Bryllupet gav virkelig barna håp om at de har en fremtid med familie
og ektefelle foran seg, noe som ikke er en selvfølge med bakgrunnen
deres, forkarer Kabutu.
– Nå vil alle jentene ha et bryllup, ler han.
Claudine og Claudio går
opp til kirken på Betsaida senteret.
Skole for hele nabolaget
Dina-stiftelsen inkluderer to barnehjem bygd som separate enheter med
noen få hundre meters avstand. Dina-senteret for jenter huser blant
annet kirken der alle barna går til gudstjeneste. Den felles skolen er
på Betsaida-senteret hvor guttene bor.
De fleste av de 32 jentene på Dina-senteret er offer for voldtekt og
mishandling av soldater. Flere helt ned i småbarnsalderen har måtte
livnære seg på gaten. Andre kommer fra landsbyer i skogene der
foreldrene ikke har hatt sjanse til å ta hånd om traumene barna opplever
etter å ha blitt voldtatt.
På Betsaida-senteret bor det bortimot 50 gutter. Flere av dem er
overlevende som ble skilt fra foreldrene etter det forferdelige
vulkanutbruddet i Goma i 2002. I tilfeller der det er mulig blir barna
gjenforent med foreldrene for å gjøre plass for nye barn.
Det ble et hjertelig møte
mellom Snefrid som laget kjolen til Claudines bryllup og Dr. Kabuto og
hans kone på Snefrids brudeloft i Kristiansand.
Takker giverne
- Vi takker virkelig alle partnerne som er med å støtter Dina-senteret,
sier Kabutu som nå i mai nyter en sabbatsmåned i Sarons Dal sammen med
sin kone for å samle nye krefter til arbeidet de driver sammen med
Troens Bevis i Kongo.
- Jenter og gutter som levde av å være tiggere på markedet i Goma har nå
fått et helt nytt liv. De er også blitt rene evangelister og brenner
etter å ta evangeliet ut til folket sitt, forteller han.
Voldtekt som krigsstrategi
FN og Røde Kors avdekker nå uhyggelige rapporter om voldtekt som
strategisk krigføring for å ødelegge familier og spre skam. Dette skjer
daglig i Kongo, og Rune Edvardsen forteller at han har vært i områder
der 9 av 10 kvinner og barn er voldtatt.
- Et av problemene vi har nå er at det stadig kommer små barn fra
markedet og banker på døren for å få et sted å være, men vi har bare
ikke mer kapasitet og må sende dem bort, sier Kabutu trist. Han vil
svært gjerne bygge ut barnehjemmene som nå har en kapasitet på ca. 100
barn.
- Vi trenger også penger til å betale lærerne på skolen, forteller han.
Nå sitter alle barna på skolebenken fra 8 til 12 om formiddagen, så
lærer de et yrke sammen om ettermiddagen, som f.eks. søm eller snekring
- i tillegg til bibelundervisning.
Det er nå 50 gutter på
Bethsaida senter i Goma, Kongo.
Utruster barna
Kabutu, som også er professor ved universitetet i Goma, forklarer at de
har klart å intensivere undervisningen slik at det vanlige 6-års studiet
går unna på 3 år.
- Det er også helt utrolig å se hvordan barna har forandret seg på denne
korte tiden, forteller han.
- Nå kan de lese, skrive og regne i tillegg til at de lærer et praktisk
yrke som de kan leve av når de engang flytter ut herfra.
Faster og ber for Kongo
Han forteller at barna også er sterkt åndelig engasjert og har dannet et
kraftfullt kor der de forteller sine sterke vitnesbyrd.
- Jeg håper at vi skal klare å få skaffet til veie en
evangeliseringsbuss som kan ta barna ut til landsbyene rundt Goma. Barna
gjør sterkt inntrykk og de er virkelig et vitnesbyrd for evangeliets
kraft til gjenopprettelse, mener han.
Kabutu legger til at flere av barna tar selv initiativ til å faste og
be, gjerne i 2 til 3 dager av gangen.
- Da ber de for fred i Kongo, for landets ledere, sine egen familier og
fremtiden sin. Og kanskje et bryllup en gang i fremtiden, legger han til
med et smil.
Guttene og jentene var tiggere
på markedet i Goma- Nå har de et helt nytt liv. Noen av dem er nå unge
evangelister som forteller sitt kraftfulle vitnesbyrd, et vitne om Guds
kjærlighet, sier dr. Kabutu, her sammen med kona Eva.
Prikære behov:
Av rent praktiske behov på senteret er det uten tvil mange, men de
Kabutu nevner spesielt nå er:
- Et vannrør på 300 meter fra Betsaida-senteret til Dina-senteret.
Vannforsyningen er på Betsaida, og nå må barna selv bære over alt vannet
de trenger til matlaging og vask på jentehjemmet.
- Stoff til syundervisningen. Barna trenger stoff til å øve seg på,
forklarer han.
- Nye deler til symaskinene som etter hvert slites ut.
- En høy mur rundt hele jentesenteret for å trygge jentenes sikkerhet.
Kabutu forklarer at alt de trenger av ting og byggevarer kan kjøpes på
markedet i Goma.
Fredag 30. mars 2007: Flott Cowboyfest til
inntekt for Dina-sentrene
Bursdagsbarnet som fylte 40 ville gjerne stelle i stand fest til inntekt
for barnehjemsbarna i Kongo. Overraskelsen ble derfor stor da hun
attpåtil vant et gratis cruise til Karibien og måtte utsette festen en
uke!
Anne May Grosås som bor og jobber på Grosås senteret som hennes mor, Eva
Grosås, driver på Iveland utenfor Kristiansand, hadde lyst til å stelle
i stand en skikkelig cowboyfest på 40 års dagen sin.
Anne May Grosås fikk i pose og sekk
på bursdagen sin. En gratis tur til Karibien og 7000,- til
hjerteprosjektet sitt for barna i Kongo!
- Jeg grudde meg egentlig til bursdagen, men etter å ha snakket med
svigerinnen min kom vi på ideen om å ha en venners venner cowboyfest med
line-dancing og masse gøy slik som vi har hatt tidligere, forteller Anne
May.
Låven hadde hun allerede. Hun bor på og driver Grosås gård sammen med
sin mor Eva Grosås.
Det er en nydelig renovert gård som drives som kurs og retreatsenter, i
tillegg til private selskapet og brylluper m.m. Den passet derfor
ypperlig for en slik tilstelning.
Eva Grosås forteller at hun har alltid vært opptatt av misjon, og at
helt fra starten av har en tiende av all inntekt på senteret gått til
misjon.
Konserten med Rune Edvardsen på
Grosås var preget av både alvor og hygge.
Ville gi bursdagsgavene til Dina-senteret
Anne May er frisør og leier lokale hos Snefrids brudeloft i
Kristiansand. Snefrid, som allerede støtter Dina-sentrene til Troens
Bevis gjennom forretningen sin, fortalte henne om barnehjemsbarna i
Kongo.
- Da tenkte jeg at da har vi det som prosjekt som folk kan gi en gave
til på festen istedenfor til meg som har alt jeg trenger fra før,
forteller Anne May.
- Som lite jente hadde jeg basar og gikk rundt og samlet inn penger til
barna i Zaire, som var Kongo før, så dette følte jeg passet meg veldig
bra, legger hun til.
Vant cruise
Men da dagen kom og hun skulle bekrefte konsertdato med Rune Edvardsen
over e-posten sin, lå det en ny melding og ventet i innboksen.
- Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Jeg hadde vunnet et cruise til
Karibien akkurat på bursdagen min! Da fikk jeg kvaler og visste ikke hva
jeg skulle gjøre, men heldigvis var det ikke noe problem med å utsette
cowboyfesten en uke for Rune, sier en lettet Anne Mai som solbrun og fin
akkurat er kommet tilbake etter det overraskende cruiset i Karibien.
Det var både cowboyer og
cowgirls som ble grepet av det Rune fortalte fra Kongo. Her er Adele
Grosås.
En beveget gjeng cowboyer
Under konserten, som var åpen for alle, var det en tydelig beveget gjeng
”cowboyer” som hørte Rune Edvardsen fortelle fra Kongos indre skoger.
- Da jeg kom til Kongo i 2001 tok to kvinner meg med inn i
Masisi-området der jeg fikk se ting jeg aldri hadde trodd eller sett i
Afrika før, fortalte han.
– 9 av 10 kvinner var voldtatt og jeg møtte barnesoldater som var
kidnappet da de bare var små guttunger. Oppe i bakken fra der jeg stod
kom det røyk fra et hus der familien akkurat var drept av barnesoldatene
jeg traff, fortalte han.
Dina-sentrene består i dag av ett guttehjem for gatebarn og ett
jentehjem for voldtatte piker.
- Lille Dina, som jeg ble ført til i 2003 da hun ble voldtatt som
2-åring, er ett eksempel på at det virkelig nytter, fortalte han.
- Jeg visste at jeg måtte gjøre noe for Dina og de andre småjentene jeg
ble vist som hadde opplevd det samme. I lag med lokale kvinner og en
doktor startet vi barnehjemmet for voldtatte jenter, fortalte han.
- Dina har vist seg å være usedvanlig intelligent, og er i dag tatt ut
av den vanlige skolen og går på universitetsskolen i byen. Hun har fått
tilbake tilliten til andre mennesker og er ei helt ny jente, forteller
Rune Edvardsen.
Anne May Grosås fortalte Troens Bevis dagen derpå at det i alt var
kommet inn
7000 kroner til Dina-senteret på festen.
Fredag 16. mars 2007: Etterlyser arbeidskarer
som vil på misjonstur
Troens Bevis søker nå etter
arbeidskarer som har lyst til å være med på misjonstur til Afrika. Etter
8 ”jobbedager” på nytt mødrehjem i Kongo får arbeidsteamet være med på
Aril Edvardsens store kampanje i Tanzania.
- Vi søker spesielt etter en arbeidsleder, forteller Helge Flatøy, som
står i bresjen for den spennende misjonsturen til Afrika 11. - 26.
august. Troens Bevis holder på å bygge opp et nytt senter for voldtatte
mødre i Bukavu, og håper at noen sterke karer som ikke er redd for å ta
i et tak vil være med på å starte byggingen at det nye senteret i Kongo.
Helge Flatøy(nr.2 fra venstre)
håper på å få med seg ett arbeidsteam i august til å bygge den nye
mødrehjemmet i Kongo.
- Vi skal være med å mure opp det nye senteret til Dina-stiftelsen som
skal huse 50 jenter som er blitt gravide etter voldtekter, forteller
Flatøy som leder all teamvirksomheten på misjonsskolen til Troens Bevis.
- Vi vil ha et sted der jenter som er blitt gravide etter voldtekt kan
komme og være en stund. Det er en enorm spedbarnsdødelighet i e Kongo. I
tillegg faller disse barna spesielt uheldig ut når mor, som blir kastet
ut hjemmefra etter voldtektene, ikke har et sted å bo eller penger til
mat.
- Det at de den første tiden får et trygt sted å være, hvor de får mat
og helsestell, vil hjelpe dem over den mest kritiske fasen, forteller
Helge.
Misjonsreisen koster 35 000 kroner per person. Det inkluderer reise,
overnatting og det meste av maten. Av dette beløpet går nærmere 15 000
direkte til nødvendige materialer for å bygge senteret.
– Slik håper vi både på å få betalt og bygget huset på en gang,
forteller Helge.
Selve driften av det nye senteret blir et samarbeid mellom
Dina-stiftelsen i Troens Bevis og lokale menigheter i Bukavu.
Her skal det nye mødrehjemmet
bygges. Helge håper at teamet i august kan få gjort ferdig grunnmuren
mens de er der.
- De siste dagene av turen vil vi reise ned til Dar es Salaam i Tanzania
for å få med oss noen fantastiske spennende dager mens Aril Edvardsen
har korstog i byen. Det er ventet at det skal bli en av de største(!)
kampanjene til Aril noensinne, og den muslimske presidenten skal også
delta, sier Flatøy.
Flere har allerede meldt sin interesse for turen, men det er fremdeles
behov for bortimot 5 personer til.
- Blir det veldig mange som melder seg, fyrer vi løs med en misjonstur
til utpå høsten for å fortsette arbeidet på det nye senteret, sier
Helge, og legger til at det er nok en fordel med litt god fysikk da det
blir lange dager under sterk sol mens de jobber.
Om du er interessert i å være med kan du kontakte Helge Flatøy på
e-post.
17. februar 2007:
Bøssebærere i Flekkefjord samlet inn 32 347 kroner
34 bøssebærere i Flekkefjord samlet tirsdag kveld inn 32 347 kroner
til Dina-sentrene i Kongo.
Ungdomsleder Margareth Lindhom
deler us bøsser under innsamlingsaksjonen i Flekkefjord tirsdag kveld.
- Det hele startet med en idé fra
Kristine Eikeland, en ungdom i Flekkefjord, forteller Tor Erling
Pettersen fra Stiftelsen Dina i Sarons Dal.
- Hun mente at ungdommene burde ta i et tak, og vi bestemte oss for ӌ
smi mens jernet var varmt”, forteller han.
Til sammen var det 34 ungdommer fra både Frikirken, Metodistkirken,
Pinsemenigheten og SNX-samarbeidet som gikk rundt med bøsser.
- De fikk inn 32 347 kroner, det vil si nesten 1 000 kroner per bøsse,
forteller Tor Erling, som er kjempefornøyd med kveldens resultat.
Margarethe Lindhom, ungdomsleder i Frikirken i Flekkefjord, beklager
bare at de ikke fikk tid til å besøke alle husstandene i byen.
Det var Kristine Eikeland
(til venstre i grå og hvit jakke) som først fikk ideen om
innsamlingsaksjonen for barnehjemsbarna i Kongo.
90 trengende barn
Det bor 45 barn og ungdommer på hvert av de to barnehjemmene Troens
Bevis, etter initiativ fra Rune Edvardsen, driver i Kongo. Dina-senteret
tar imot jenter som er voldtatte og mishandlet på annet vis, og
Betsaida-senteret huser hjemløse gutter, deriblant tidligere
barnesoldater som har blitt kidnappet fra sine hjem.
Lille Dina smiler igjen
En av de første som fikk hjelp var lille Dina som sentrene er oppkalt
etter. Sammen med sin mor og far ble den 2 år gamle jenta overrasket av
en gjeng soldater i 2003. De drepte faren, slo moren helseløs og tok den
lille jenta med seg. Hun ble deretter mishandlet og voldtatt.
- Jeg kommer aldri til å glemme Dinas øyne, fortalte Rune Edvardsen
etter det først møte med jenta.
- Både hun og moren bar tydelig preg av det forferdelige og
nedverdigende de hadde vært igjennom. Blikkene flakket, og frykten stod
å lese i de fortvilte øynene deres. Bare det å få den lille jenta til å
sitte i fanget var problematisk.
Da Rune Edvardsen var tilbake på senteret ett år senere ble han
overrasket over forandringene da han møtte Dina igjen.
- Dina hadde virkelig forandret seg. Vi tilbrakte en hel dag på
senteret. Hun kalte meg for pappa Rune, og var ikke redd for å krype opp
i fanget mitt denne gangen.
- Hun har i realiteten blitt et nytt menneske, tillitsfull, sprudlende
og full av liv og røre, forteller han tydelig beveget etter å ha fulgt
utviklingen hennes for hvert år som er gått.
Dina er blitt ei fornøyd jente
som gjerne synger i koret sammen med de andre barna på Dina senteret.
Nytt mødrehjem
Tor Erling forteller at akkurat nå er Rune Edvardsen på reise i Afrika
der han også skal besøke barnehjemmene i Kongo.
- Så snart han er tilbake vil vi se å på hva som er de mest prekære
behovene akkurat nå. Vi holder også på å bygge et mødrehjem i Bukavu i
Kongo for kvinner som er voldtatte og har fått barn. Kvinnene er kastet
ut hjemmefra og har ikke noe sted å gjøre av seg, forteller Tor Erling,
som berømmer initiativet til Flekkefjordsungdommen.
- Nå er jeg i kontakt med andre menigheter på Sørlandet som jeg håper
vil følge eksemplet til Flekkefjordsungdommen og gi en kveld av sin tid
til barna i Kongo som sårt trenger all den støtten de kan få, legger han
til.
15. september 2006:
Stor bryllupsfest på Dina-senteret
Det var stor glede da det første bryllupet på Dina-senteret kunne feires
i august. Da fikk Claudine sin Claudio.
Claudine og Claudio sammen med
leder og husfar på Dina og Betsaida senteret, dr. Kabuto.
Det var en spesielt gledesfylt begivenhet da Claudine, som den første
jenta fra Dina-senteret som gifter seg, kunne feire bryllup i august. Da
fikk hun sin Claudio, sønnen til vaktmesteren på senteret.
Fordi Rune Edvardsen og hele storfamilien allerede var i Afrika i
anledning sommerens store korstog, passet det fint å legge bryllupet til
dagene da norgesgjestene kunne være til stede.
Føler ansvar for barna
Det var Rune som startet Dina-senteret for voldtatte jenter i 2003 og
som nå er blitt en egen stiftelse i Troens Bevis. Idag bor det 41 jenter
der som han føler et spesielt ansvar for. Han måtte derfor forsikre seg
så snart han kom frem at Claudine var helt sikker på at hun virkelig
ville gifte seg. Men bruden var ikke i tvil, ei heller brudgommen.
- Nå må vi slippe henne så hun kan finne sin egen grunn å stå på,
forklarer Rune.
- Hun har også fått jobb på senteret med å passe de minste barna.
Claudine og Claudio går opp til
kirken på Betsaida senteret.
En av de første
Claudine var en av de første jentene som fikk ly på Dina-senteret da hun
kom dit som 14-åring. Da hadde hun levd på gaten siden hun ble voldtatt
som 8-10 åring. Hennes historie er dessverre ikke unik, dette er
skjebnen til utallige barn i Kongo som er offer for krigshandlinger,
rebeller eller har aidsyke foreldre som dør altfor tidlig. Forskjellen
er bare at hun er en av de få som har fått hjelp.
Det var Snefrids Brudesalong i
Kristiansand som gav den nydelige brudekjolen med tilbehør i gave til
Claudine.
Splitter ny brudekjole
Det var også stor glede da besøket fra Norge kunne overrekke en splitter
ny brudekjole med alt tilbehør som gave fra Snefrids brudesalong i
Kristiansand. Snefrid har i flere år støttet Dina-senteret, og har gitt
flere titalls nydelige utleiekjoler som er blitt solgt i Kenya til
inntekt for senteret.
Stor fest
Selve vielsen foregikk med 200 gjester hos guvernøren. - Han leste både
Skriftord og ga en veldig fin veiledning til brudeparet om hva det vil
si å være gift, forteller Rune.
Deretter forsatte bryllupsfesten i kirken på Bestaida-senteret med 500
gjester. På dette senteret, som også tilhører Dina-stiftelsen, bor det
43 hjemløse gutter. Også her har enkelte av de første guttene blitt så
store at de har flyttet ut og fått seg jobb, blant annet i en kirke. Det
er også her det er bygget en felles skole som både jentene og guttene i
hjelpeprosjektet går på.
Dan får treffe guttene på
Betsaida senteret for første gang sammen med pappa Rune Edvardsen.
- Fra klokken 3 på ettermiddagen til klokken 10 på kvelden satt vi og åt
og åt og åt, forteller Rune, som lattermild legger til at han aldri har
sett takknemligere bryllupsgjester spise så mye i så mange timer.
14. juli 2006:
Gledesfest og sjokkmøte
Det ble en gledesfest på
Dina-senteret da Rune Edvardsen besøkte barna i mai. Men et steinkast
unna lurer tragediene i skyggen.
Det ble en gledesfest da Rune
Edvardsen besøkte Dina- og Betsaida senteret i Kongo i mai. Her holder
han lille Dina, som hjelpearbediet er oppkalt etter.
Da Rune Edvardsen besøkte Dina-Stiftelsens arbeide for mishandlede
jenter og foreldreløse gutter i Kongo i mai, ble han møtt med spontan
jubel og glede.
Når det blir opplyst at ”Baba Rune” er kommet, stormer barna ut og
synger velkomstsanger. Dr. Kabutu, lederen på senteret, annonserer at
etter at klassen er ferdig blir det fest med brus og mat, og barna blir
elleville av begeistring.
Rune og reisefølget er på Betsaida-senteret der guttene og jentene går
på skolen. Kabutu viser frem 3 nye klasserom de har bygget, nå trenger
de penger til å gjøre dem ferdige med tak, og 3 nye klasserom til for
barna. Skolen har også barn fra området rundt sentrene og en liten
barnehage som lærer barna om Jesus. Mange av de helt små er også
foreldreløse.
Glade og harmoniske jenter
- Dina-senteret, som er blitt så flott med enkle midler, er en
kjærlighetens oase, forteller Rune.
- Det nye huset er en rikelig velsignelse. Området har blitt opparbeidet
så det er riktig koselig for jentene der. Vi har en fabelaktig fest med
mye moro og snakk. Når en treffer jentene her skulle en aldri trodd de
har vært voldtatt og mishandlet på det verste. Nei, harmoni er det som
slår en. Jeg kjenner de fleste fra lang tid tilbake, og i tillegg til
noen nye, har jeg sett dem fra de kom hit som utslåtte. Nå er det helt
andre tanker man får når man møter dem. Det er fantastisk og se at det
nytter å hjelpe, poengterer han.
Sjokkmøte
Men turen innom Betsaida og Dina-senteret er bare et stopp på en
omfattende Afrikatur for å forberede sommerens store kampanjer i
Tanzania og Burundi, så Rune og følget gjør seg klare til å dra videre
etter festen med barna.
Dr. Kabutu forteller at han har noe å vise dem på veien til flyplassen.
De er allerede advart; - forbered dere på noe grusomt og trist.
I en leilighet treffer de 12 kvinner. Alle kvinnene har plastposer eller
plastfolie knyttet rundt åpne sår i mageregionen. Ut tyter både tarmer
og organer.
En av de ødelagte kvinnene. Et
liv i smerte, fornedrelse og stank.
Misjonsflygeren til Rune får et illebefinnende og må sette seg.
Det viser seg at alle 12 kvinnene er voldtatt og lå på operasjonsbordet
samtidig for 2 år siden. De ble operert for indre skader i tarm og
magesekk etter brutale voldtekter. Når sykehuset først har fått samlet
leger og personale er det vanlig at de foretar mange operasjoner av
samme slag samtidig.
Ble angrepet under operasjonen
Men under operasjonen blir plutselig sykehuset angrepet av en gruppe
geriljasoldater som setter fyr på hele bygningen, og damene må rømme fra
operasjonsbordet med åpne sår og innvoller hengende på utsiden.
Legene og organisasjonen startet aldri opp igjen, og nå er det 12 damer
som i 2 år har gått med åpne innvoller som sender urin og avføring rett
ut i plastposer viklet etter beste evne rundt magene.
- Hva ville du gjort om du så noe slikt? spør Rune.
- Inntrykkene, luktene og mennesket som viser oss dette, i håp om hjelp,
setter følelser i sving som en kun kjenner med sorg og tap av sine
nærmeste. De samme vonde følelser som det var å miste Tove Liz, min
søster i fjor, er det som bryter frem inne i meg i møte med volden,
overgrepene, misbruket og håpløsheten. Når kvinnene synger lovsanger
sammen med oss etter å ha fortalt og vist oss sine problemer, så blir en
bare sittende og undre seg. Troen er en styrke og redning i den verste
situasjon, sier Rune.
Vil sørge for dem
I ettertid har konsultasjoner med leger og fagpersonell fastslått at det
er for sent å operere sårene på de 12. En av dem, en 13 år gammel pike,
ble fløyet til USA for å bli operert, men hun døde på operasjonsbordet.
Klasserom i Dina-senteret i Goma.
Det trenger fremdeles tak.
- Det vi kan gjøre er å bygge et hus for dem på Dina-senteret der de kan
bo, og gi dem det de trenger til livets opphold, så lenge de lever, sier
Rune.
Vil du være med å støtte Dina-senteret med en gave kan du klikke her.
10. mars 2006:
Gav 60 skolesekker til
Dina-stiftelsen
Dina-senteret i Kongo har fått 60 flotte skolesekker med
skolemateriell fra Beckmann a/s i Kristiansand. Skolesekkene går til
misbrukte jenter og foreldreløse gutter som nå får tilsyn, skolegang og
mat, takket være giverglade partnere.
60 skolesekker med materiell ligger nå på lageret i Sarons Dal klar til
å shippes videre.
60 skolesekker med skolemateriell ligger nå på lageret i Sarons Dal klar
til å shippes videre. Sekkene er en gave fra Olav Beckmann a/s i
Kristiansand. De skal gå til barna ved den nye skolen til Dina-senteret
i Goma, Kongo.
Dina-stiftelsen driver både et senter for misbrukte jenter og et for
foreldreløse gutter i Goma. Tre nye klasserom ved guttesenteret Betsaida
er akkurat ferdigstilt og ca. 60 barn som blir forsørget av
Dina-stiftelsen går på skolen, sammen med barn fra nærområdet.
- Jeg la ut en melding på websiden til Dina-stiftelsen for en stund
siden om at vi trengte skoleutstyr til barna. Det er den meldingen
Beckmann a/s har gitt respons på, sier prosjektleder Tor Erling
Pettersen, som gleder seg veldig til å ta sekkene med til barna når han
drar ned til Kongo utpå vårparten.
17. februar 2006:
Besøkte senter etter gerilja-angrep Rune Edvardsen besøkte
Dina-senteret i Kongo for første gang etter at ansatte og barn ble
skadet i et attentatforsøk i desember.
Det var Dr. Kabuto, lederen for pikehjemmet Dina-senteret og
guttehjemmet Betsaida-senter i Goma som ble skutt og forsøkt drept i
desember av en gruppe opprørsoldater.
Jenter på Dina senteret ønsker
Rune Edvardsen velkommen foran nybygget som nå er klart til å huse 50
nye jenter.
- Jeg så barnehjemmenes bil og stedet der overfallet på Kabutu og barna
skjedde. Bilen var totalskadet med flere kulehull gjennom skroget. Det
var bare et Guds under at ingen ble drept. Opprørsoldatene angrep på vei
inn til senteret og skjøt etter bilen. Kabutu kjørte selv og fikk
panikk. Han satt opp farten, men kjørte så fort at han veltet bilen i en
sving. Der sto flere opprørere og ventet. De dro han ut av bilen, og tok
penger og verdier. En av soldatene stod rett over han og siktet med
geværet mot hodet hans og trakk av for å drepe han. Men skuddet bommet.
Kabutu klarte da å løpe vekk fra soldatene. Sjåføren og sønnen hans ble
truffet av skudd, men overlevde. Syv av barna ble skadet da bilen
veltet, men kom seg unna, forteller Rune.
Det antas at opprørsoldatene som står bak, er en gruppe som har satt seg
fore å utrydde personer med høyere utdannelse. Dr. Kabuto er også leder
for New Life-brevskolekontoret, i tillegg til at han er
undervisningsleder og professor ved et av universitetene i Goma.
Fremgang
Med det var også hyggelige ting som møtte Rune da han besøkte
Dina-senteret i januar. Han fikk se den nye bygningen som skal huse enda
50 nye jenter på senteret.
Kabutu har sammen med telefonselskapet Vodaphone, bygget salgsboder mot
at telefonselskapet sponser sentrenes skole.
Han har bygget tre klasserom på Betsaida-senteret der barna fra Dina- og
Betsaida-sentrene går på skole sammen med barn fra nærområdet rundt
sentrene.
- Barna var litt skuffet over at jeg ikke kunne være der en hel uke,
forteller Rune. - De var i flott form. Jeg hadde også med meg medisinsk
testutstyr for testing av HIV/AIDS, og nå skal alle barna testes.
Bryllup på Dina-senteret
Claudine skal gifte seg i april med sønnen til naboen av Dina-senteret.
Claudine har vært på Dina-senteret sidene det åpnet i 2002. Hun mistet
foreldrene i 1994. Etter det ble hun gatejente og ble første gang
voldtatt av gategutter hun trodde var venner. Siden solgte hun seg selv
i Goma for å overleve. Så ble hun funnet av Dina-senteret.
"Claudine skal gifte seg i april med sønnen til naboen av
Dina-senteret. Claudine har vært på Dina-senteret sidene det åpent i
2002."
- Hun er en flott, søt liten dame som alltid er god og blid. Nå er hun
veldig lykkelig. Vi skal sende en pengegave til senteret for at de kan
holde et flott bryllup for henne og mannen, legger Rune til.
Nye Dina-senter i Bukavu
Etter besøket i Goma dro Rune Edvardsen videre til Bukavu i Sør-Kivu.
Der fløy han over Kivusjøen og øyene der brevskolen nå vinner mange
pygmeer. Vel fremme i regnværet dro han til Troens Bevis sitt New
Life-kontor, der 14 voldtatte jenter som har fått barn, ventet.
- Den minste jenta er som min sønn Dan Alexander på høyde. Babyen hennes
er ei flott lita jente på noen måneder. Sammen med biskop Mundyo
Mwenelusiba, som er leder for Troens Bevis’ brevskole og det nye
Dina-senteret i Bukavu, og de andre damene, tok vi en prat og avtalte å
spise sammen neste dag. Deretter dro jeg videre og inspiserte den nye
eiendommen ute i Panzi som vi har kjøpt for å starte Dina Bukavu-senter
for nettopp slike som denne lille jenta som nå har ansvaret for en baby,
forteller Rune.
12. desember 2005:
Ansatte og barn skutt og
skadet Geriljaen skjøt på lederen og barn ved
Betsaida senteret i Kongo
Dr.
Kabutu, hans sønn samt sjåføren og 7 barn ble skutt mot da bilen de
satt i ble angrepet av geriljaen utenfor Troens Bevis sitt senter for
hjemløse gutter i Goma, Kongo. Geriljaen, som stod og ventet, sendte
skuddsalver mot bilen idet den kom til senteret for å slippe av guttene
der.
Rune Edvardsen sammen med Dr.
Kabutu som ble forsøkt drept av geriljaen i Kongo.
Lederen for Dina-sentrene, Dr. Kabutu, ble såret av et streifskudd, og
er nå kommet ut fra det lokale sykehus. Attentatforsøket var mest
sannsynlig rettet mot Dr. Kabutu.
En
av geriljagruppene i området har satt seg som mål å utslette alle med
høyere utdannelse. Kirkens Nødhjelp har fått meldinger om flere
attentat mot den høyere utdannede delen av befolkningen. Dr.
Kabutu er leder av Dina sentrene og New Life brevskolekontoret i tillegg
til at han er undervisningsleder og lærer ved et av universitetene i
Goma.
Det
bor i dag41 hjemløse
gutter ved Betsaida-senteret som får tilsyn og utdannelse. Det er
første gang det er rapportert om direkte geriljaaksjoner mot ansatte
eller barn ved senteret.
Stiftelsen Dina
har nå behov for ekstra gaver for å betale sykehusopphold for de som
er skadet og for å kjøpe ny bil til universitetet som hadde lånt ut
sin bil til senteret.
Kontonummer:
3080 21 65400
Sterk støttekonsert
Gripende bilder, sterke kommentarer og svingende rytmer ble stemmen til Kongos barn som ellers lider i taushet.
Tekst og foto: Ingvill Mydland
– Bildene fra Kongo vitner om bunnløs smerte og sorg. Jeg har kjent noe av den smerten selv, fortalte Jan Egil Omdal på støttekonsert for Dina-stiftelsen søndag kveld på Sentrum Scene i Oslo.
Kvinesdals-musikeren som i sommer lå åtte uker på Sørlandstoppen, mistet sin datter for seks og et halvt år siden i en trafikkulykke. På konserten søndag kveld fremførte han sangen ”Takk for alt du ga” til ære for sin datter – og dedisert barna som ifølge FN dør av fattigdom og nød hvert sekund.
– Det er fint å være her og støtte min gode venn Rune (Edvardsen). Han har dedisert sitt liv til å hjelpe barn i Kongo, og ikke bare det, men han bærer dem i sitt hjerte, fremholdt Omdal.
Vakte sinne
– Jeg blir fly forbannet, utbrøt konferansier Willy Ludvigsen over bildene fra Afrika som ble vist i en videopresentasjon på storskjerm.
Her fikk publikum se barn med alvorlige øyne som var blitt voldtatt, blant annet en to år gammel jente med afrofletter og sommerkjole som lå og hikstet med mentale skader etter voldtekt.
– Når det skjer noe i Europa eller Amerika, gjelder det livet med en gang. Men Kongo slipper alltid unna. Dette er triste bilder, men først og fremst gjør det meg sint, presiserte Ludvigsen.
Han har selv vokst opp i Kongo, der titusener av jenter er blitt voldtatt. På konserten fortalte han om da han møtte jenter på ni og ti år som var blitt utsatt for gruppevoldtekt av 17 soldater. 60 prosent av jentene var blitt smittet av HIV. Ingen vil ha disse jentene, fordi de er ”skitne”.
– En av dem hadde fått en baby. Den hadde stor mage og var allerede begynt å få grått hår og hvite øyenbryn. Den fikk ikke noe melk fra tenåringens tomme bryst, men lå inntil fanget fordi det representerte trygghet for den døende babyen, fortalte Ludvigsen.
Et helvete av krig
Blant artistene som spilte på konserten var Jan Groth og hans bror Hans Erik Groth.
– Fra første gang jeg leste om Dina-stiftelsen i Troens Bevis var det noe som tok tak i meg. Jeg håper virkelig arbeidet med Dina skal få den støtten det fortjener, understreket Jan Groth.
Hjertelig til stede var også det sprudlende koret Inkululeko Cultural Group, som ble etablert for 18 år siden i protest mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Iført fargeglade kostymer sang koret muntre sørafrikanske sanger.
Rune Edvardsen som etablerte Dina-stiftelsen etter å ha møtt jenta Dina og flere andre voldtektsofre i krigsherjede Kongo, var søndag i Burundi med sin far Aril Edvardsen. Men han kom med en hilsen til konsertpublikummet over telefon.
– Hvis det er et område som er glemt av pressen, så er det Kongo. Kongo er et helvete på jord. Barna i Kongo trenger hjerte og øyne som ser dem og hender som hjelper dem.
På konserten ble det lansert en egen støtte-CD for Dina med artister fra søndagens konsert, samt Ole Paus, Bjøro Håland, Inger Lise Rypdal,
Reflex, Kine Ludvigsen og Marianne Antonsen.
Mariell Edvardsen (19) som er datter av Rune Edvardsen, imponerte stort med sin sterke vokal. Fra Kvinesdal rocket John Kåre ”Kutta” Gullestad med band, og satte punktum for konserten med sangen ”Jambo” på swahili.
Nybygg
Vi har nå satt i gang en videre utbygging av Dina-senteret i Goma, som ligger i DR Congo på grensen til Rwanda
Et nytt skolebygg/internat på 112
kvm2skal stå ferdig til høsten 2005.
Kostnadene for bygget er beregnet til 6.500 US dollar dvs. 40.300.-
norske kroner.
HJELP OSS Å
HJELPE! Kontonummer: 3080
21 65400
Reiseskildring
Afrikatur i månedsskifte april / mai 2005
Formålet med turen var å besøke alle prosjekter vi er involvert i DR Congo og Rwanda.
Jeg reiste fra Norge til Nairobi og videre derfra til Entebbe i Uganda. Der møtte jeg Rune Edvardsen, og en flykaptein i MAF som fløy oss fra Entebbe og inn til Goma i DR Congo. En flytur jeg sent vil glemme. Vi fløy med et enmotors fireseter, uten trykkabin, opp i 5000 meters høyde for å komme over vulkanene. Vi lå gjennomsnittelig ca 300 meter over bakken og fikk med oss det meste. Det så ut til å være et utrolig fruktbart og flott land, noe vi også fikk en bekreftelse på når vi tok bilen og kjørte innover i de skogkledde åsene.
Det første som stod på agendaen var et besøk til Betsaida hjemmet og Dina-senteret i
Goma.
Vi ble møtte med sang og velkomsthilsen, en mottakelse som klart setter sine spor i en nordboersjel.
Vi hilste på ledelsen ved sentrene og så oss godt om. Vi så at det var på tide med litt
vedlikehold, og likeledes litt utvidelser.
Dagen ble avsluttet med et møte med våre kontakter fra Goma og Bukavu og ledelsen ved sentrene, et møte som gikk til langt utpå kvelden.
Dagen etter lastet vi opp 2 jeeper med maismel, ris, bønner og olje og satte kursen for Masisifjellene og Nabjundu. Vi
skulle inn for å besiktige fjellet som Rune kjøpte i fjor sommer, hvor vi har planer om å
bygge skole og sykehus for pygmeene i området.
At bilene holdt er et under. Vi brukte 5-6 timer på ca 12 mil, så da
kan du jo selv tenke deg veistandarden. Jeg følte at vi var så langt
inne i Afrika det var mulig å komme. Vi kjørte gjennom områder med
fruktbare åser, dekket med bananpalmer, eukalyptustrær (ca 40 m
høye). Vi passerte oppdyrkede landskaper inndelt i små parseller og
regnskog. Her var det utrolig flott, og det var mennesker overalt. En skulle nesten
ikke tro at det for en måned siden hadde vært kraftige krigshandlinger
og raid, men både FNs tilstedeværelse, kongolesiske styrker og Mayi
Mayi soldater minnet oss stadig om at vi beveget oss i et turbulent
område, selv om det var stille akkurat nå.
Innerst inne i Nabjundu fikk vi se resultater av herjingene. Det lokale
sykehus var utplyndret. Alt utstyr var stjålet, og det var kun
murkonstruksjonen og knuste vinduer igjen. Jeg tør nesten ikke tenke
på hva som kunne ha skjedd med pasientene. Det vi vet er at når det går
slike ”raid”, taes det mellom
2500 til 3000 liv i døgnet.
Der inne møtte vi 38 pygmédamer som hadde ventet på oss i 3 dager.
Noen var syke,
barn hadde barn som resultat av voldtekter, og de hadde det
aldeles ikke bra. De kom fra små landsbyer videre innover i jungelen,
de hadde mistet helsetilbudet sitt og måtte nå helt til Goma for å
komme til lege. (ca 12 mil) Vi snakket med de, "og ga de" litt penger slik
at de fikk betalt for mat og overnatting i landsbyen pluss litt til hver
enkelt.
Disse pygmédamenes problemstilling er for oss en stor utfordring, som vi håper kan bli løst på en tilfredstillende måte. Det er ikke
akkurat noe man kan organisere der og da.
Vi besøkte fjellet som lå mellom Nabjundu og byen Masisi. Det var et
forholdsvis stort område, og hvor det nå hadde etablert seg 187
pygméfamilier. De hadde dårlig med mat, så her lempet vi av
mesteparten av det vi hadde bragt med oss av mais, ris, bønner og olje. Vi ble
møtt med sang og glede av en stor forsamling som hadde møtt opp i den
nye kirken de hadde satt opp.
Fra denne lille landsbyen tok vi med oss 9 små jenter, som alle var voldtatt en eller flere ganger og
hadde mistet foreldrene sine. De var alle funnet og klarert av vår lokale
kontakt i Masisi. Disse 9 jentene skulle nå ut på sin livs reise, til Dina-senteret i Goma.
Dette var en meget sterk opplevelse som klart satte sine spor i meg.
Når du opplever slike ting, går det liksom opp for deg betydningen
av å få hjulpet enkeltmennesket til et bedre liv.
I Masisi tok vi med oss ytterligere 4 jenter som var klarert,
og så satte vi kursen tilbake til Goma.
Nå var det om å gjøre å komme oss ut av jungelen før det ble
mørkt, noe som skjer forholdsvis tidlig. Ca kl. 18.00 ble bryteren
vridd om. Det går veldig fort fra lys til mørke (10 min) og vi var
fortsatt ikke ute. Det resulterte i at vi ble stoppet flere ganger og
sjekket av kongolesiske soldater med maskingevær og granater. Alt gikk
bra, og ca kl. 20.30 var vi tilbake på Dina-senteret med 13 nye
jenter.
Vi lagde i stand en liten velkomst for disse jentene, og det ble en
opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Det var en godt å se
hvordan de 13 nye jentene ble mottatt av de som allerede bor der og av
personalet. Det finnes bare ett ord som kan beskrive det vi opplevde der
og da, og det er
KJÆRLIGHET.
Det ble en sen kveld, og når vi kom på hotellet satt vår kontakt fra
Kigali i Rwanda og ventet på oss. Nå skulle jeg tilbringe 2 dager med
han for å se på prosjekter vi støtter i Rwanda, og også se på nye
prosjekter. Rune reiste videre til Nairobi, og vi avtalte at vi skulle
møtes der lørdag formiddag.
Det ble to dager med harde og sterke opplevelser. Det er tøft å se
AIDS-syke mennesker som ikke har lenge igjen å leve. Det er hardt å
besøke barnehjem med HIV-smittede unger og det er tungt å se all den
fattigdom og elendighet som er tilstede i Kigalis gater.
Men det finnes også lyspunkter. Jeg besøkte et afrikansk ektepar som hadde
startet en baptistmenighet midt i slummen. Menigheten vokser og vokser
og hver søndag møtes det mellom 2-3000 mennesker til gudstjeneste. De
har allerede måttet utvide kirken 2 ganger, og bygger nå en helt ny.
Det er en menighet hvor de fleste er meget fattige, gir av det lille de har,
slik at de kan få en kirke hvor det er plass til alle. Helt fantastisk!
Vår kontakt i Kigali har også ansvaret for oppfølgingen av brevskolen
og det var med stor interesse jeg besiktiget kontorene. Der satt de og
rettet tusenvis av besvarelser, og det var flott å se at tingene
fungerer som de skal. Pr. februar hadde kontoret ca 89.000
brevskoleelevene.
Det var godt å se Nairobi fra luften lørdag formiddag, og ikke minst
få vekslet noen ord med Rune før jeg slappet av på hotellrommet.
Lørdag kveld gikk med til et møte med en bekjent som er medlem av
parlamentet i Kenya. Det var interessante samtaler om
fattigdomsproblematikk og tilgang på vann, og andre politiske
problemstillinger.
Søndag morgen forlot vi Nairobi. De neste 10 timene var vi i luften, og
det var godt å komme hjem.
Nå, i overkant av en uke etter hjemkomsten har jeg begynt å fått sortert tankene og gått igjennom behovene som de hadde på Dina-sentrene og
Betsaida-senteret.
Vi har satt i gang en utvidelse av Dina-senteret i Goma med ytterligere 120
kvm2, samt litt oppussing på eksisterende bygninger.
Vi kjøper inn noen nye senger og møbler til Betsaida hjemmet (gutte hjemmet) og foretar også litt vedlikehold på bygninger.
Vi ser oss om etter tomt i Bukavu for et nytt Dina-senter.
Vi går inn i et samarbeidsprosjekt om HIV/AIDS-informasjon i Rwanda.
Ovenstående er det som umiddelbart blir satt i gang i Afrika. I tillegg vil vi utarbeide en strategiplan for de av barna som ikke har foreldre eller familie å reise til bake til.
Dette var litt om turen til DR Congo og Rwanda våren 2005, og litt om hvilke tiltak som ble satt i verk på sentrene.
Rune Edvardsen sammen med Dr. Kabuto og
ledelsen ved Dina senteret i Goma.
Faksimile fra
avisen Agder sitt oppslag om saken.
