Stiftelsen Dina

17. november 2009::
Teamet fikk en hjertevarm velkomst

-Allerede før vi kom frem kunne vi høre at velkomstfesten var på gang på Dina senteret, forteller prosjektleder Helge Flatøy.

Dugnadsteamet på 16 reiste til Kongo 7. november.
Etter å ha vært en knapp uke på Dina senteret har arbeidsteamet fra Norge allerede utrettet mye. Vinduene og dørene på den nye skolen er malt, de nye dusjene og toalettene er nesten ferdige og det nye kjøkkenet er godt på vei.

-Mottagelsen vi fikk da vi kom frem var fantastisk. Alle på teamet var helt overveldet. Barna var helt ville av glede og forventning. Alle som er med er
kjempefornøyde, samtidig som en blir veldig merket av alt det barna
har vært igjennom, forteller Flatøy.

Han mener det blir veldig bra når jentene på Dina senteret kan ta i bruk den nye skolen som snart er klar. Nå går alle jentene fra Dina senteret på skole sammen med Dina Stiftelsens gutter på Betsaida senteret.
-Alle barna, både jentene og guttene som vi har på sentrene, lider av traumer på grunn av det de har opplevd. Det blir bra for dem nå de får hver sin skole og de kan få mer av den oppmerksomheten som de trenger.

Han synes det er spesielt flott å se hvor flinke de på teamet er til å ta seg av barna.

7. november 2009::
Nytt team klart for Afrika

Lørdag 7. november reiser er nytt team på 16 stykker fra Norge til Kongo. Der skal de bygge nytt kjøkken for jentene på Dina Senteret.

Prosjektleder for team turene til Dina Stiftelsen forteller at et nytt team på 16 stykker reiser til Kongo nå til lørdag.
Der skal de være med på å bygge nytt kjøkken på Dina Stiftelsen sitt senter for misbrukte jenter.

-Denne gangen er målet å bygge ett nytt kjøkken på 60 kvadratmeter. Det bor rundt 130 jenter på senteret, og kjøkkenet skal også brukes som ett klasserom der de skal lære om ernæring og sunn mat, forteller prosjektleder Helge Flatøy.

I tillegg skal teamet doble antall dusjer og toaletter for den stadig økende gruppen med jenter som får bo på senteret.

Team turene til Kongo i regi av Dina Stiftelsen har vist seg å være en stor suksess. Ved hjelp av innsatsen til frivillige er det blant annet bygd mødrehjem i Bukavu og nytt internat og en egen skole for jentene på Dina Senteret i Goma.

-Det er utrolig flott å se initiativet og pågangsviljen til de som er med på turene, forteller Flatøy. Det har vist seg at flere av dem som har vært på team reiser ned igjen.

Fikk støtte gjennom Facebook
-Det er også fantastisk å se hvordan venner, familie og arbeidsgivere støtter opp om dem som blir med på team. Det er klart at det koster jo en del å reise, men mange er svært oppfinnsomme og klarer å samle inn det de trenger. En av dem som er med på denne turen startet en egen Facebook gruppe der venner kunne melde seg inn mot en hundrings. Det viste seg at det kom inn enkeltbeløp på opptil ett par tusen kroner. Givergleden fra mange hold imponerer virkelig.

Byggeleder på flere prosjekt
Andre Moseid fra Vennesla har vært med på en rekke turer som byggeleder. Han hadde ansvaret for både mødrehjemmet i Bukavu og det nye internatet internatet og skolen på Dina senteret. På denne turen har han med seg sin kone Camilla for andre gang.

-Jeg reiser jo ned mest fordi det er gøy. Jeg ser at hjelpen kommer frem, og at det vi gjør virkelig teller for dem som bor der. Vi har mange folk som støtter oss økonomisk, så da er det også lett å reise, sier Andre.

Camilla, som til daglig jobber som lærer på skoleskipet i Kristiansand, forteller at hun gleder seg spesielt til å leke med barna igjen. I kofferten har hun pakket både tegnesaker, perler og andre typiske jenteting.

-Da jeg var der nede for ett år siden syntes jeg det var veldig gøy å treffe jentene. Det at de begynner å leke, danse og synge ser jeg på som at de har det godt. På formiddagen skal jeg være med på å bygge, og når jentene kommer hjem fra skolen skal jeg bruke resten av dagen sammen med dem. Det ser jeg veldig frem til!

Er du interessert i å være med på team til Kongo, kontakt Helge Flatøy på info@tbve.no

23. oktober 2009:
Dina nyheter på amerikansk TV-stasjon

I forrige uke kunne du lese på våre nettsider om de 22 voldtatte jentene fra en flyktningeleir i Kongo som fikk et nytt hjem på Dinasenteret. Mandag ble nyheten presentert i amerikanske CBNs nyhetssending til millioner av seere.

CBN (Christian Broadcasting Network) produserer daglige nyhetssendinger som kan sees via satelitt over store deler av verden. Et team fra CBN var i Kongo for et par uker siden og lagde reportasje fra Dinasentrene i landet, og var også med ut til flyktningeleiren i Kiwandja da 22 jenter ble hentet til senteret i Goma.
CBNs humanitære avdeling, Operation Blessing, inngår nå samarbeid med Dina Stiftelsen for å finansiere nye prosjekter i Kongo.

Reporter Jon Cassel (øverst) og fotograf Dan McCLusky (under) på plass på Dinasenteret.

23. oktober 2009:
Bestemor feiret 62-års dagen som
dugnadsarbeider i Kongo
Karin Elise Flatøy fra Kristiansand feiret 62-årsdagen med en sprek dugnadsinnsats på Dina Stiftelsen sitt barnehjem i Kongo. Nå vil bestemoren gjerne til Kongo igjen!

Av Bente Rognmo Thakre

Bestemoren fra Kristiansand fikk en bursdagsfeiring i Kongo hun vil huske lenge. I mai reiste hun nemlig på dugnadstur til Dina-senteret i Goma. Der bar hun lekablokker i steikende varme til den nye skolen som blir bygd for jentene på senteret.

Karen Elise Flatøy sammen med ansatte og barn på Dina senteret i Kongo.

Men på selve fødselsdagen, 8. mai, ble hun invitert hjem til lederen på senteret, doktor Kabutu og hans familie. Og hun stilte ikke helt uten familie selv. Både datteren Lillian Guttormsen og sønnen Helge Flatøy var nemlig også med på turen.

Helge er Dina Stiftelsens prosjektleder på dugnadsturene, og han har fristet moren sin i lang tid med video og bilder for å lokke henne med på tur.

- Jeg hadde hørt så mye fra Helge og jeg følte meg helt rolig og trygg. Da jeg kom ned fikk jeg en veldig varm mottagelse av Kabutu og familien. De kalte meg bare for mamma Helge og gjorde stor stas ut av det da jeg kom sammen med resten av teamet til Goma, forteller Karin Elise.

Det var en sprek bestemor fra Kristiansand som feiret 62. års dagen som dugsnadsarbeider i Kongo.

Ble høyt verdsatt
Ifølge afrikansk kultur blir den eldre generasjonen verdsatt spesielt høyt, og besøket fra bestemoren gikk ikke upåaktet hen.

-De visste ikke hva godt de skulle gjøre for meg. På selve bursdagen fikk jeg et stort stykke afrikansk stoff som vi fikk laget drakter ut av. Vi følte oss veldig fine da vi tok dem på oss noen dager senere. Kabutu holdt en fin tale for meg og vi hadde en flott stund med god mat som de vartet opp med. En annen opplevelse som gjorde sterkt inntrykk var å få høre barnekoret på senteret synge. Det var en stor opplevelse å se barna med stå der så glade og håpefulle og synge med så vakre stemmer.

Så hjelpen komme frem
Til daglig bor Karin Elise på Hånes i Kristiansand, og jobber som renholder på militærbasen på Kjevik. Hun er oppe grytidlig hver morgen for å gå på jobb, men er fornøyd da hun er ferdig på jobb desto tidligere på dagen. Når hun har tid drar hun til familiens ferieparadis på Åkerøya utenfor Lillesand. Faren var rekefisker slik som faren hans også var. Misjon og Gudsordet fikk hun inn fra barnsben, og begge deler har vært viktig for henne gjennom livet. I Kongo fikk hun se med egne øyne det virkelig nytter å hjelpe.

-Jeg er veldig glad for at jeg fikk komme ned og se at det nytter å hjelpe. Og at pengene går der de skal. I tillegg til å være med på å bygge det nye huset, kjøpte vi madrasser til jentene som har flyttet inn på det nye internatet. Det føltes veldig godt å få gjøre noe konkret for barna. Den gleden barna viste, samme hva du gav dem, ser jeg bare ikke på barna i Norge lengre, den gleden står veldig klart for meg.

Dobbelt kultursjokk
Ellers forteller hun at det ble kultursjokk både å komme ned til Afrika, og så å komme hjem igjen.

-Jeg hadde jo sett bilder fra Kongo både på TV og video. Men jeg ble allikevel satt helt ut. Jeg har reist mye rundt i verden, men jeg har aldri sett noe slikt. Forholdene på veiene, hvordan folk lever, nei, du må nesten bare oppleve det selv. Da jeg kom hjem, følte jeg at jeg bare gikk og sveiv. Når jeg skulle ut og handle, kunne jeg øse opp alt det jeg ville ha i handlekurven. Også vet jeg jo også at dem som jeg traff, de som bor på Dina senteret, det var jo de heldige av dem.

Karen Elise og datteren Lillian viser bilder fra Kongo til svigersønn Torstein og barnebarna Filip og Emma.

Rett før hun hjemreisen hadde hun spart litt penger for å handle gaver til barnebarna i Norge.
-Men så tenkte jeg at de har jo egentlig alt de trenger, så jeg spurte Kabutu om det var noe barna på senteret hadde behov for som han kunne bruke pengene til. Også tenk, så ble han så glad og gikk rett ut og kjøpte nye sko til alle sammen, forteller Karin Elise og blunker vekk en tåre.

Nå er den spreke bestemoren klar for enda en tur til Kongo om det skulle ordne seg slik.
-Nå som jeg vet hva jeg går til og hva jeg kan forvente, kan jeg fokusere ennå mer på barna og det jeg skal gjøre. Så jeg ville ikke hatt noe imot en tur til.

Ber mer
Karin Elise mener at den største forandringen etter at hun kom tilbake fra Kongo er at hun ber mer.

-Jeg ber om de må få fred, om at det må bli en slutt på all lidelsen. Det går jo ikke en dag uten at noen lider. Derfor vil jeg også gjerne ta med ett dikt som jeg fikk av en prest på militærbasen på Kjevik:

Bønn om Fred
”Gud, du stiller deg sårbar
Og ble såret da du sendte din egen sønn
For å skape fred.
Hjelp oss slik at vi ikke bruker andres sårbarhet
Til vold og ufred.
La oss se vår egen og andre svakhet
Som en mulighet til nærhet,
Fellesskap og fred.
Lær oss å se deg
I alle dine minste søsken
Og gjør oss til redskap
For din fred.”

Interessert i dugnadstur?
Kontakt Helge Flatøy på helge@tbve.no

22 nye jenter til Dinasenteret i Goma

I forrige uke hentet Rune Edvardsen ut 22 voldtatte småjenter fra en flyktningeleir i Kiwandja i Kongo. Alle får nå et nytt hjem på Dinasenteret i Goma.

Det var en av Troens Bevis sine pastorer som hadde kommet i kontakt med jentene i Kiwandja, og fortalte om deres skjebne til Dina Stiftelsens folk i Goma. Sammen med Rune Edvardsen reiste de ut til byen for å gi dem tilbud om opphold på Dinasenteret.

Zawadi forteller sin historie til Rune Edvardsen.

Voldatt av seks soldater
Det var noen fryktelige historier jentene fortalte da de ble hentet ut fra grusomme forhold i leiren. Alle hadde blitt voldtatt på det groveste, og mange hadde sett sine foreldre blitt drept.

13 år gamle Zawadi kunne fortelle at hun bare for noen dager siden var ute på markene for å høste grønnsaker. Plutselig kom seks soldater og overfalt henne. De kneblet henne slik at ingen skulle høre skrikene hennes da de voldtok henne. Hun ble tatt med til sykehus for behandling, men forteller at hun sliter med store smerter og traumer.

22 jenter ble fraktet til Dinasenteret fra Kiwandja.

Zawadis historie er ikke unik. Alle de 22 jentene kunne fortelle om grove overgrep. Flere hadde sett sine foreldre bli drept.
Etter å ha gjennomgått formaliteter med leiransvarlige og foreldre, ble jentene skysset i en minibuss de sju milene til Goma. Der får de nå sykehusjekk, et nytt hjem og skolegang.

- Verdensamfunnet må våkne
- Det er en ufattelig tragedie som skjer i Kongo, sier Rune Edvardsen i Dina Stiftelsen. Overalt man beveger seg, får man høre historier om voldtekt og overgrep. Samtidig er det så lett å hjelpe, det er så lite som skal til. Å se hvordan jentene på de Dinasenteret tok imot de nye ofrene med kjærlighet og omsorg var utrolig rørende.
Men nå må verdensamfunnet våkne og gripe inn. Vi kan ikke sitte og se på det som skjer.
Titusenvis av kvinner og barn rammes. Kongo trenger all den hjelp landet kan få.

Zawadi i full lek med de andre jentene på senteret dagen etter.

16. oktober 2009:
Populær fotoutstilling for Dina-senteret
Det ble en vellykket fotoutstilling på Utsikten Turisthotell sist helg med mange besøkende og flere kjøpere.

Trond Dugan fra Kvinesdal fikk lønn for strevet da han arrangerte en veldedighets utstilling på Utsikten Turisthotell med bilder fra Kongo.

I 2009 var Trond Dugan på to turer til Kongo sammen med Dina Stiftelsen. Under oppholdene tok han 12 000 bilder. Fra denne samlingen valgte han ut de 12 beste som han deretter forstørret og trykte på pleksiglass.

På eget initiativ holdt han en fotoutstilling sist helg der han viste bildene på Utsikten kunstsenter. Dugan ønsket at alt overskuddet fra salg av bilder skulle gå til Dina Stiftelsen sitt nødhjelpsarbeidet i Kongo.

-Det var godt med besøk og flere bestilte bilder i løpet av helga, sier Dugan fornøyd.

Han forteller at han ønsker å hjelpe til med å skaffe Dina-senteret et eget produksjonsutstyr til murstein. Slik kan de lage murstein både til egne byggeprosjekt og for å selge.

-Nå håper jeg på en tredje tur til Kongo neste år der jeg gjerne vil være med å sette opp dette produksjonsutstyret så det kommer i drift, forteller Trond.

Han legger ikke skjul på at turene til Kongo endret synet hans på det å gi.
-Jeg ser at det trengs veldig mye hjelp, og jeg har sett at det lille jeg gjør, det hjelper faktisk. Nå føler jeg at det gjør meg godt å hjelpe dem som virkelig trenger det.

Til daglig er Trond Dugan driftsansvarlig på Byggvell i Kvinesdal. Det er også Byggvell som har sponset reisene hans til Kongo.

Det blir i tillegg laget en årskalender med bildene i fotoustillingen. For å bestille denne kalenderen kan du kontakte Helge Flatøy.

FREDAG 9. OKTOBER KL. 18.00 – 20.30
Åpning av fotoutstillingen ved Trond Dugan.
Bildepresentasjon fra reiser til Kongo og informasjon om Dina Stiftelsens arbeid.
Alle bilder er til salgs og inntektene går i sin helhet til Dina Stiftelsens arbeid i Kongo.
LØRDAG 10. OKTOBER KL. 09.00 – 23.00
SØNDAG 11. OKTOBER KL. 09.00 – 16.00

Sted: Utsikten Kunstsenter
Kontakt: Trond Dugan, tlf. 909 24 267

Nybygget på Dinasenteret i Goma offisielt åpnet
11. juni var det stor fest på Dinasenteret. Med parlamentmedlemmer og representanter fra guvernøren i Nord-Kivu til stede kunne jentene på Dinasenteret feire at nybygget som flere dugnadsgjenger fra Norge har vært med på å reise ble offisielt åpnet. Og det var Dina selv sammen med Rune Edvardsen som fikk æren av å klippe snora til hovedinngangen på det flotte bygget. Det har blitt plass til102 senger fordelt på 16 rom og jentene for også et nytt oppholdsrom.

Skolebygget reiser seg på Dinasenteret

Akkurat nå er en ny dugnadsgjeng på plass i Kongo for å starte byggingen av skolen på Dinasenteret. Og grunnmuren er allerede i ferd med å reise seg.

SE FLERE BILDER KLIKK BILDET OVENFOR!
Teamleder Helge Flatøy jobber med grunnmuren på skolen.

Mandag 4. mai ankom gjengen fra Norge Goma i Øst-Kongo. Og de kunne konstatere at nybygget på senteret som har vært reist på tidligere dugnadsturer nå står ferdig med plass for 70 nye jenter. Denne uken ble senger og madrasser kjøpt inn, og mandag 10. mai flytter de første jentene inn i det flotte, nye huset.

Nytt skolebygg
Dermed kan innsatsen legges i å reise grunnmuren på skolen som bygges på senteret. Og det er et omfattende prosjekt. Byggeleder Andrè Moseid og resten av gjengen jobber sammen med lokale for å reise det 360 kvm store bygget som skal bli skole for 120 av jentene på senteret.

Dugnadsgjengen kommer tilbake til Norge 16. mai. Ny tur er planlagt i november.

Ønsker du å være med, ta kontakt med Helge Flatøy på tlf 99207520 eller helgef@mac.com

Kongo har forandret livet mitt

I februar var Jan Aril Edvardsen Moi i Kongo for fjerde gang. Daglig leder på Norflis i Kvinesdal har funnet ett kall han kan legge hele sjela i.
- Det går aldri en dag uten at jeg tenker på Kongo og alle vennene mine der nede.

Av Bente Rognmo Thakre

Jan Aril Edvardsen Moi, populært kalt Kniksen, er Aril Edvardsens barnebarn. Han er også sønn av Tove Liz Edvardsen Tønnessen, som omkom i en trafikkulykke i 2005.

Siden 2006 har Jan Aril vært i Kongo fire ganger. Første gangen var han med Aril og Kari Edvardsen og resten av familien på to store kampanjer i Burundi og Tanzania.
Da ble det også et besøk til Kongo der han fikk treffe barnehjemsbarna på Dina-senteret. Det ble et møte som forandret livet til Jan Aril.

- Jeg er blitt helt forelsket i folket i Kongo. Det er et fantastisk land med masse flott natur og kjemperessurser. Allikevel har folk der det så vondt. Nå føler jeg en veldig sterk trang til å gjøre noe godt for dem som virkelig trenger det, sier han.

Siden den gang har han vært med på hele tre arbeidsturer til Dina-sentrene. Han har vært med på å bygge hus for enslige mødre som har fått barn etter voldtekt. Flere av disse mødrene har så vidt rukket å bli tenåringer. På de to siste turene har han vært med på utbyggingen av det store Dina-senteret i Goma. Der legges nå siste hånd på et nytt bygg som øker kapasiteten på senteret med 70 plasser. På grunn av det store behovet er de nye plassene allerede fylt, og jentene sover dobbelt opp i andre bygninger på senteret.

Solgte morsarven for å finansiere turen
For å dekke utgiftene til den siste turen solgte Jan Aril motorsykkelen som han hadde arvet etter sin mor.

- Den var det eneste utenom bilder jeg hadde beholdt etter mamma, så det var veldig spesielt. Men jeg er viss på at hun ga sin velsignelse. Også var det svigerfaren min som kjøpte den, så jeg får lov til å se den når jeg vil. Den blir veldig symbolsk for meg, sier han.

Har brukt 105 000 på Kongo
Til sammen har Jan Aril brukt 105,000 kroner av egne midler og gaver fra familie, venner og jobb på Dina-barna. En arbeidstur til Dina-senteret koster 35 000 kroner. 20 000 går til billetten og opphold, mens 15 000 går til byggemateriale.
- I virkeligheten er det jo litt mer når en tenker på tapt arbeidsinntekt mens jeg har vært borte fra jobb. Men det er vel verdt det, sier han.

Full støtte fra kona
Det er ikke lite penger som har gått med, men han får full støtte fra kona Kathrine.
Hun var med på den første turen til Kongo i 2006, og har selv sett arbeidet som
hennes andre halvdel så helhjertet går inn for.

- I forbindelse med 30-års dagen min holdt Kathrine et overaskelsesselskap for meg på Harvest Bar i Kvinesdal. Hun hadde invitert over 100 venner som betalte 100 kroner i døra for å komme inn. Jeg fikk lov til å vise Dina-filmen for alle, og da filmen gikk ble det helt stille i lokalet. Harvest Bar gav også 3000 kroner, og til sammen fikk jeg inn ca. 16 000 kroner som gikk til den siste arbeidsturen min nå i februar.

Dette vitner også litt om hvem Jan Aril er. Han var aktiv i menighetslivet i ungdomsårene, men er også en ivrig trommis og spiller i band på forskjellige utesteder i distriktet. Han er full av energi, populær i kameratgjengen og har alltid noe på gang.
Han forsikrer at han har troen på Gud i god behold, noe han heller ikke er redd for å fortelle kameratene om de spør.

Gud er blitt større
- Noe av det som har skjedd med meg etter at jeg begynte å reise til Kongo er at Gud er blitt så mye større.
- Mange reiser til Kongo og lurer på hvor Gud er. Jeg har funnet ut at Gud virkelig er tilstedet, ellers hadde det aldri gått der nede.

Han er også imponert over sine afrikanske venner.

- De viser troen sin så sterkt i det daglige livet. Og kirkene er fulle av sang og dans og glede. Rene rock’n roll showet for oss nordboere. Og dette til tross for alt det vonde de har opplevd. Nei, Gud er virkelig blant dem og de har et ufattelig stort håp på fremtiden, tross alt.

Livsviktig for barna
Han er ikke i tvil om at arbeidet han er med på er livsviktig for barna. Alle barna på Dina-senteret har opplevd krigens grusomheter. Mange har sett foreldrene bli drept, de har blitt voldtatt og holdt som fanger, andre har bodd på gatene. Flere av guttene har også vært barnesoldater som har klart å rømme eller er blitt kjøpt fri.

-De har jo fått et helt nytt liv. De får et hjem. De har folk som er glad i dem, de får mat, de får skolegang og de får medisinsk tilsyn. Det er også veldig gøy å se hvor ivrige de er til å hjelpe oss med arbeidet og etter å lære. Vi bygde blant annet 38 kaninbur for dem slik at de kan avle sin egen føde.

Ny optimisme blant folket
I februar da han og de andre på arbeidsteamet fra Norge kom ned til Goma, opplevde han en optimisme blant folket han ikke hadde sett før.
- De har jo fått en slags fred der nede nå, og jeg kunne se at overalt var det byggearbeid på gang. Det var også veldig gøy å se hvor langt de var kommet på huset på Dina-senteret som vi begynte på i august. Det er tydelig at arbeid skjer mens vi er borte, og de ansatte følger med, ser hvordan vi jobber så de også kan hjelpe til.

Vil du være pappaen min?
Jan Aril forteller at han er blitt godt kjent med flere av barna. Det er stor stas å treffe dem hver gang han kommer på besøk. Men han hadde allikevel ikke forventet spørsmålet han fikk sist august.

Jan Aril sammen med David som spurte om han ville være pappaen hans.

- Det var veldig spesielt da David på 13 år spurte om jeg ville være pappaen hans. Han hadde sett sin egen far bli drept inne i Masisi området.

Og hva svarte du da?

- Jo, jeg sa at han kunne godt kalle meg pappa om han ville det. Men jeg forklarte jo at jeg bor i Norge og han i Kongo og at det blir jo ikke som å ha en vanlig pappa. Det forstod han. Men han synes det er gøy å kunne si at han har en pappa i Norge. Og vi holder god kontakt gjennom sønnene til lederen på senteret.

Jan Aril er stolt av David og forteller at han er veldig smart. Da Jan Aril traff han for første gang i 2006, kunne han nesten ikke ett ord engelsk.

- Siden august har han virkelig gått inn for å lære engelsk så vi kan prate sammen. Da vi kom ned nå i februar, kunne vi uten problemer holde en samtale i gang.

Blant de nye vennene hans er også sønnene til Dr. Kabutu, lederen for Dina-sentrene i Kongo. Begge brenner for arbeidet, og den ene sønnen utdanner seg til å bli lege.

- Det forandrer noe når vi hjelper dem. Håpet vokser både hos meg og hos dem. Jeg har aldri følt noe lignende før eller siden. Jeg ser med enge øyne at det nytter å hjelpe!

8. april 2009:
1 av 6 bor i slumområder

Filmen ”Slumdog Millionaire” som nå går verden rundt sjokkerer mange med livet fra en storbyslum i India. Det de fleste ikke vet er at 1 av 6 mennesker på jorden bor nå i et slumområdet.

Det er FN som kommer med disse tallene, og det betyr at det er 1 milliard mennesker som ikke har adgang til ”normale” sanitære forhold, trygghet eller personlige rettigheter.
FN forutser at inne 2030, hvis ikke drastiske midler blir tatt i bruk, vil halvparten av jordens befolkning da bo i et slumområde.

Kilde: www.slumdoc.com

”Vanskelig å få hjertet med seg hjem”

Som team leder for 8 nordmenn som reiste til Kongo i februar, forteller Helge Flatøy om glade jenter som møter dem med store smil og masse klemmer.
Ett besøk på folkemord museet i Rwanda ble en alvorlig påminnelse om krigen som byttet land og forsatte i Kongo.

”Vi var en spent gjeng som møttes på Kjevik lørdag 31. januar i år.
Noen av oss skulle ned til Goma og Dina senteret for første gang, mens
andre av oss har vært der mange ganger. Alle var spent på hva turen ville
gi denne gangen.

Jeg skal innrømme at jeg misunner litt dem som skal reise for første gang.
Det er et hav av nye inntrykk som gjør turen til en stor oppdagelsesreise i en helt ny verden.

Etter en lang reise kom vi til Goma, via Amsterdam, Nairobi, og en natt i
Kigali, hvor vi var innom folkemord museet etter folkemordet i
Rwanda i 1994. Det ble jo ett veldig alvorlig og brutalt møte med
noe som er over i Rwanda, men som fortsatt holder på i D. R. Congo.

Sist vi var i Goma, var i november, 2008. Da var situasjonen veldig
spent og opprørs styrkene lå rett utenfor byen. Enorme
mengder med flyktninger strømmet inn i byen, og alle var tydelig preget av det som skjedde.

Denne gangen var situasjonen helt snudd på hodet. Folk har nå tro på
fred, noe som har gitt utslag i nytt håp og nye drømmer. Det bygges på alle fronter og mange legger planer for fremtiden. Vi vet at ting kan snu seg like fort tilbake, men det er allikevel godt å se håpet som var i alle menneskene vi traff denne gangen.

Dina Senteret, hvor vi jobbet, er det alltid fint å komme til.
Jentene møtte oss i porten med glade rop og masse klemmer. Hele
tiden spør de etter dem som har vært med tidligere, samtidig som de
jobber for fullt med å bli kjent med de nye som er med.

Det nye huset var kommet en del lengre på vei etter vi var der sist, og taket
var påbegynt. Når vi reiste var det meste av taket lagt, samtidig som
grovpussen på murene var fullført, mye av finpussen også. De fleste av
gulvene er nå støpt ferdig også. Vi regner nå med at vi kan begynne å
kikke etter 80 nye jenter som kan bo hos oss. Jenter som trenger hjelp
til å overleve, jenter vi kan være med å gi en fremtid.

Denne gangen var det flere av dem som var med som også laget kaninbur
etter en aksjon vi hadde før jul. Det kom inn en god del penger til å
bygge disse, så en god del kaniner ble kjøpt inn før vi dro hjem.
Disse skal hjelpe barna med ekstra mat og noen skal selges for å
hjelpe til med økonomien på senteret.

Neste gang vi skal ned, som blir i mai, skal vi også sette opp hønsebur.
Da blir det mye ekstra mat, som skal komme godt med for
jentene på Dina Senteret.

Nå, ett par uker etter at vi kom hjem, sitter jeg og tenker på jentene
på Dina Senteret. De har det vanskelig, men de har fått en unik mulighet.
Flere av dem som var med på turen har allerede sagt de vil være med
igjen.

Det er vanskelig å få hjertet med hjem, for både barna og folket i Kongo setter virkelig dype spor.

Se bilde reportasje i Time.com om den humanitære krisen i Kongo:

Les utfyllende artikkel om situasjonen i Kongo her:

Skulle du ønske å være med på en av turene som arrangeres av Dina
Stiftelsen, så er det bare å ta kontakt med oss. Vi har nå planer om
en tur fra 2 til 16 mai, så er det også turer under planlegging til
høsten.

Nytt norsk team reiste til Goma
31. januar reiste ett nytt team på 9 nordmenn til Goma for å jobbe på Dina-senteret. Da stod en ny skole for tur.

9 personer, inkludert teamleder Helge Flatøy, reiste den 31. januar på ny teamtur til Dina-senteret i Goma. Der skulle de gjøre ferdig arbeidet fra siste teamtur i november, 2008, og begynne arbeidet på en ny skole.

Med på teamet i januar var Andre Moseid, Jan Arild Edvardsen Moi, Kristine Høygård, Aina Grøttland Jakobsen, Margrete berg, Steffen Kvevik, Arne Ekeberg, Trond Dugan og Helge Flatøy.

-På grunn av at det er kommet så mange flere jenter til senteret som trenger hjelp, er det nå behov for å bygge en ny skole så alle barna skal få skolegang, forteller Flatøy.

Det er allerede en skole på Betsaida senteret for gutter i Goma som også drives av Dina stiftelsen, men den har ikke lengre kapasitet til å ta imot alle barna.

Teamet denne gangen bestod av 6 menn og 3 jenter. Mange av guttene hadde god erfaring fra byggebransjen, og jentene bidro blant annet med helsearbeidet å senteret.

Rune Edvardsen kom tilbake fra en tur til Kongo i midten av januar, og Helge Flatøy forteller at de før turen var i kontinuerlig kontakt med Dina senteret som bekreftet at det var trygt og rolig inne i byen.

-Noe av det som imponerer meg spesielt er at vi ser at det er flere som reiser ned på mer enn en teamtur. Det koster tross alt 35, 000 kroner per person, ca. 20, 000 for billett og opphold, og 15, 000 som går til byggemateriale. I tillegg er det mange som tar fri to uker fra jobben uten lønn. Men de klarer å engasjere familie og venner på forskjellig vis og samler inn penger til turen lang tid i forveien, forteller Flatøy.

Thomi og Dani til Kvinesdal for Dina Stiftelsen
Trylleguttene Thomi og Dani fra Norske Talenter skal lede støttekonsert for Dina Stiftelsen på Kvinesdal kulturhus 7. mars. I tillegg deltar kjente artister fra distriktet.

Thomi og Dani som skal være konferansierer denne kvelden er blitt godt kjent etter at de kom til finalen i Norske Talenter på TV2. I fjor sommer reiste de rundt på sommerturneen med TV2 og tryllet på over 60 show. Det er to engasjerte ungdommer som ikke skjuler sin kristne tro, og er etter hvert blitt godt kjent for sitt gode humør og gøyale humor.

Både konferansierer, artister, lyd og lys folk stiller opp gratis for anledningen.
Det er fri adgang for alle, men det vil bli tatt opp en kollekt til Dina Stiftelsens arbeide. Helge Flatøy, som nettopp kom tilbake fra en tur til Kongo i midten av februar, vil også gi en fersk oppdatering om Dina-barna og hva slags behov de nå har. Det er nå ca. 200 som bor på Dina sentrene og 2000 barn som får skolegang gjennom Dina Stiftelsen.

Kvinesdal Kommune vært veldig positive til det rusfrie tiltaket og støttet med 10 000 kroner samt stilt kulturhuset til disposisjon.

Det er de to Kvinesdals ungdommene Asle Hauan og Patrick Reppen som har tatt initiativet til konserten og holdt i trådene.

Konserten begynner kl. 21:00 og varer til kl. 23:30, fri adgang.

-Vi håper også at det blir en flott anledning for de forskjellige menighetene i distriktet til å komme sammen for en kveld. Bedehuset har også stilt sine lokaler åpne etter konserten for dem som har lyst til å samles når konserten er ferdig kl. 11.30, forteller Mariell Edvardsen fra Troens Bevis.

Hun roser også Patrick Reppen som har klart å få tak i hele 16 forskjellige sponsorer fra distriktet. Alt overskudd går direkte til barna i Kongo.

Sponsorer er: Kvinesdal kommune, Kvinesdal Sparebank, Kvinesdal Glassmagasin, Egenes Klær, Ica, Pepita, Kloster, Libris, Åmot Klær, Smula, Radio Kvinesdal, Brødrene Søyland, Gylne Hjørnet, Tangenten og Kiwi.

Rune Edvardsen bekrefter at det blir fredsskole i Kongo selv om opprørsgeneral Laurent Nkunda nå er arrestert.

I slutten av november 2008 møtte Rune Edvardsen Laurent Nkunda i Kongo. Nå er han nettopp kommet hjem fra et nytt besøk. Han frykter hva som vil skje i Kongo de neste dagene.

Rune Edvardsen forteller at han for få dager siden hadde et nytt møte med lederen for opprørstyrkene i Kongo, Laurent Nkunda. Hensikten med møtet var å snakke videre om den nye fredsskolen som det var planer om å starte byggingen av allerede i februar.

Det var under en tur til Kongo i november 2008, at Rune Edvardsen fikk treffe opprørslederen for første gang. Da fikk han tillatelse til å bygge en fredsskole inne i området som lå under Laurent Nkundas styrker. Arrestasjonen av Nkunda for få dager siden har satt byggingen midlertidig på vent for å se hvordan situasjonen inne i dette området utvikler seg.
-Vi setter ikke andre menneskeliv i fare, så nå må vi bare se det an litt, sier Rune Edvardsen, som også frykter nye blodbad som følge av pågripelsen.

Men han presiserer at det vil bli bygget en fredsskole. Tanken bak skolen er at barn fra alle de etniske gruppene i Kongo, deriblant hutuene og tutsiene, skal lære respekt og toleranse for hverandre for å danne grunnlaget for fremtidig fred i landet.

- Jeg har uansett alltid sagt at skolen ikke vil tilhøre Nkunda, men lokalbefolkningen. Skolen skal ligge på et sted med mange etniske grupper, og det er mange slike steder i Kongo, så vi trenger ikke å bygge akkurat her, forklarer Rune Edvardsen.

Han er en av få som har nær kontakt med Nkunda, og han kjenner folk på alle sider i konflikten. Han har jevnlig samtaler med norske myndigheter om hvordan situasjonen i Kongo utvikler seg, og hva Norge bør gjøre.
Komplisert konflikt

Edvardsen er klar på at han ikke forsvarer Nkundas voldelige metoder for å skaffe seg makt i Kongo, men han mener at ikke alt i den kompliserte konflikten kommer frem i mediebildet.

- Nkunda har dannet et parti og er ikke lenger bare leder for en hær. Ideologien deres er litt annerledes enn det som kommer fram i media. Nkunda vil bygge et nytt Kongo. Landet har store rikdommer, og Nkunda har store ideer og store visjoner om hvordan disse bør utnyttes.

Slik ser Laurent Nkundas fort i Bunagana ut.

- Milliardrikdommene blir ikke tatt ut riktig i dag, men går i feil lomme. Så lenge man kan skylde alle urolighetene på en etnisk konflikt, slipper man å ta tak i korrupsjon og andre problemer, sier Edvardsen.

Rune Edvardsen tilbrakte to dager sammen med Nkunda i hans hovedkvarter i Bunagana i den østlige Nord-Kivu-regionen bare dager før Nkunda ble arrestert. Han overnattet også i opprørsleiren.

- Vi har pratet i to dager. Jeg fikk innsikt i hvordan de ser for seg tida framover. Kongos blodige historie er et sammensurium uten like. Jeg går kanskje litt mot strømmen, og mange er kanskje uenige med meg, men jeg tror på å være ærlig og si hva jeg har opplevd.

Se også: Nrk Sørlandet

15. januar 2009:
Mange flotte giver initiativ

Både privatpersoner og bedrifter står bak mange flotte innsamlings initiativ til Dina stiftelsen sitt arbeid. Juleverksted, venneselskap, skoleaksjoner, personalturer og salg av fyrverkeri er bare noe av mangfoldet vi har sett den siste tiden.

Det er ikke størrelsen på bankkontoen som har siste ordet når folk blir grepet av en god sak. Dina stiftelsen har den siste tiden opplevd mange flotte initiativ fra privat folk, skoler og bedrifter, der folk gir raust både av arbeidskraft og tid for å samle inn penger.

-Det er utrolig inspirerende det vi ser. Folk faktisk skaper noe nytt for å samle inn penger. De lar seg ikke begrense av hva de har i øyeblikket. Når folk gir av sin tid og tar i et tak, er det utrolig hva de kan få til, sier Helge Flatøy fra Dina stiftelsen.

Med andre ord, folk ser ”hva de har i huset”. Mange finner ut at det er noe de allerede har som de kan gi avkall på, eller at de kan gi av seg selv. Det siste ser en spesielt gjennom teamturene til barnehjemmene i Kongo der folk arbeider på dugnad, enten de reiser på egen regning eller de er en ”sponsor gave” fra andre bedrifter.

Gav fyrverkerifortjenesten
Et ferskt eksempel er personalet ved Modena Fliser i Vågsbygd i Kristiansand.
I desember skulle halvparten av fortjenesten på salg av nyttårs raketter gå til en personaltur. Denne turen fant de ansatte ut at de kunne gi avkall på og heller gi sin andel til Dina stiftelsen. Da fant ledelsen ut av de også ville gi den andre halvparten til Dina stiftelsen. Pengene skal gå til den nye fredskolen som Rune Edvardsen har fått tillatelse til å bygge inne i opprørs område i øst Kongo. Modena har nå gått ut og sagt at de vil gi opp til en million for å finansiere denne skolen. Selv redaktøren i Fedrelandsvennen syntes dette var så bemerkelsesverdig at han ofret en hel leder på det i januar:

”De ansatte ved Modena har vist vei gjennom handling. Det er et eksempel til etterfølgelse. I de finanskrisetider vi lever i, er det lett å bli innadvendt og tenke mest på seg selv. Da er det godt vi har mennesker som ikke bare tar inn over seg, men også gjør noe med at det finnes medmennesker der ute som har det langt verre enn oss. Det hjelper oss til å sette våre egne problemer i perspektiv.
Sørlandet er kjent for å være en landsdel hvor givergleden er stor. Slik føyer de Modena-ansatte seg inn i en stolt tradisjon. Likevel er det unikt at en bedrift av denne størrelsen påtar seg så betydelige forpliktelser. At ansatte stiller opp på dugnad og gir avkall på ferie og gratis utenlandstur forteller også om et brennende engasjement for skoleprosjektet i Kongo. Flere av dem vil også reise til Afrika for å hjelpe til. ”

Juleverksted
I begynnelsen av desember var det en familie på Hisøy ved Arendal som byttet ut tradisjonsrik adventsfest for barna med Julebutikk hjemme i stua. Familien Johansen har i mange år holdt adventsfest for barna og vennene deres.
– Da har vi laget ting og kost oss. Så kom vi på at vi kunne både lage ting og samtidig gjøre noe for noen som trenger det. Siden i sommer har vi derfor strikket, tovet og laget mange ting og virkelig kost oss med forberedelsene. Det er en utrolig glede å se hvordan jentene setter pris på å gjøre noe som har betydning for andre, sier mamma Hilde – som røper at det hele egentlig startet med strikking av tøfler. Hele hundre handlende stakk innom verkstedet, skriver Agderposten.

Operasjon Dagsverk
I november erstattet Flekkefjord videregående skole operasjon Dagsverk med egen Dina-aksjon for andre år på rad, etter initiativ fra elevrådet. På grunn av elevenes store engasjement slo de i 2007 alle tidligere innsamlingsrekorder på skolen og fikk inn 100 578 kroner. Kvinesdal Videregående gjorde det samme, og fikk inn hele 50,000 kroner i 2007. Målet i 2008 var å slå dette beløpet.

Bemannings firma gav stort pengebeløp
Det norske On/Offshore bemanningsfirmaet Werc har mer i tankene enn ren fortjeneste. Det var under ett tilfeldig møte på en av fjorårets musikkfestivaler at den ene eieren fikk høre om Dina arbeidet. Han ble sterkt grepet av barnas historie, og fikk den andre eieren med på laget. Innen jul var en gave på 250 000 kroner på plass hos Dina Stiftelsen.

Skolejubileum
I høst kom også Anne Svindland i Kvinesdal innom Sarons Dal kontoret med en gave. Hun hadde nettopp vært på klassefest der de feiret 20 års jubileum. Det ble et overskudd i kassen på nærmere 2000 kroner som de bestemte seg for å gi til ett veldedig prosjekt, og derfra var ikke veien lang til Sarons Dal og Dina stiftelsen sitt arbeid.

Fikk skole og barnehage med på laget
Aud Korsvik i Kvinesdal er også en som har vist stort pågangsmot og fortjener ros for høstens initiativ. Fra ønsket om å dra på teamtur til Kongo ble unnfanget under sommerstevnet i Sarons Dal i juli, til hun satte seg på flyet i november, hadde hun aktivisert hele Åmotsmarka skole og barnehage i et innsamlingsprosjekt som brakte til veie 20,000 kroner til byggemateriale og en ekstra gave til barna.

Cowboyfest
I forkant av sommeren holdt Anne May Grosås en ny cowboyfest for venners venner der overskuddet også i år gikk til Dina arbeidet.

Sykkelritt
Nina Nilsen ved Asvo bedriften i Kvinesdal så først en reportasje på NRKs lokal sending om arbeidet i Kongo. Hun følte fremdeles ikke det var nok etter å ha gitt en personlig gave, og fikk lyst til å holde en ”små-aksjon.” Etter å ha fått Asvo med på laget inviterte de 24 bedrifter i området til sykkelritt i lunsjpausen en dag i mai. På denne måten fikk de inn flere tusen kroner til Dina arbeidet, og en ekstra hyggelig lunsjpause for alle involverte.

Brudekjoler og annonseplass
Snefrids brudesalong i Kristiansand fortsetter også å støtte arbeidet. I det nye brude magasinet for forretningen har Snefrid igjen ofret en helsides reportasje-annonse på barna i Kongo som hun har tatt til hjertet.

De eksemplene som kommer frem her er naturligvis kun noen av de mange flotte initiativene som våre bidragsytere står bak. Hver krone som kommer inn teller i dette arbeidet for de som har måtte stille sist i køen i årevis for å få hjelp; voldtatte kvinner og barn i Kongo.